Vi lever heldigvis i et fritt land der alle kan velge både kjæreste og antall partnere. Det betyr ikke at vi skal la være å diskutere etikken i hvordan vi lever sammen. Jeg tror ikke de som lever såkalt «polyamorøst» har annen moral enn andre. De er prisverdig opptatt av åpenhet og ærlighet. Jeg tror deres resonnementer viser en bredere trend i vår kultur. Deres nærmest overtydelige formulering av en mer selvsentrert holdning til samliv og familie er en anledning til å se oss i speilet og diskutere hvordan vi lever sammen.
For VGs reportasje er en studie i et individualistisk begrepsunivers.
«Det beste er friheten til å velge hvor mange partnere jeg vil ha, og i hvilken grad jeg vil inkludere dem i livet mitt», sier Krosvik.
Aud Jektvik er intervjuet i rollen som fagperson på feltet og hun er tydelig på hvordan man bør tenke om sine egne opplevde behov i forhold til andre. Hvis en partner ikke oppfyller alle dine ønsker kan du gjerne beholde vedkommende «men at du med fordel kunne hatt flere partnere som dekker ulike behov».
Holdningene til samliv og familie har endret seg mye over de siste tiårene, mye til det bedre. Det betyr likevel ikke at vi trenger å kaste barnet ut med badevannet.
Og nettopp barns oppvekstvilkår og foreldreskap er kanskje det aller viktigste i denne tematikken og kunne være verdt en egen diskusjon.
For om livet er et løp for å få tilfredsstilt alle ens egne «behov», så likner det mer på tredemølla enn på et løp der ute i den virkelige naturen. Du kommer aldri frem.
Jeg tror vi alle bør øve oss på et bredere begrepsunivers enn det Krosvik og Jektvik gir oss: Ikke bare behov, men gjensidighet. Ikke bare sexpartner, men også pårørende. Hindre utroskap ja, men hva er da troskap?
Ikke alle forhold kan vare. Kjærligheten er kompleks og har mange sider. Det siste begrepet vi bør inkludere i denne samtalen er ansvar. Kan vi oppnå frihet uten forpliktelse og ansvar? Alle potensielle partnere der ute har en ting til felles: De vakre, tiltrekkende kroppene deres er skapt slik at de eldes, blir syke og til sist døende. Rekkefølgen kan til og med variere, vi kan bli syke før vi blir gamle.
Kjærlighet handler om å få tilfredsstilt noen lengsler, men kanskje også om å være der og holde den andre i hånda gjennom livets ulike faser? Jeg liker ikke å innrømme det, men min egen kropp er disponert på samme vis som min partner. Jeg kommer også til å trenge hjelp.
Det er en god regel å elske sin neste som seg selv. Det vanskelige er å få til begge deler samtidig.
