H.C. Andersens eventyr «Piken med svovelstikkene» var et fast innslag i min barndoms jul. Vi satt som tente lys og hørte far lese med en slik innlevelse og varme at personene nærmest steg inn i stua. Men for hvert år tok det lengre tid før han ble ferdig. Pausene ble flere og lengre. Vi skjønte at han kjempet for å holde tårene tilbake, for å hindre stemmen i å briste.
Det triste eventyret ødela ikke julestemningen. Tvert imot fylte det oss med en salig tristhet og minnet oss på at ikke alle hadde det like godt som oss. Selv i julen måtte vi forholde oss til virkeligheten – slik den kunne oppleves for mange.
I år har jeg i stedet blitt minnet om et annet av H.C. Andersens eventyr: Keiserens nye klær. Som barn kunne jeg ikke fatte og begripe hvordan de voksne ikke så det som var åpenbart. Keiseren var naken. Han hadde ingen klær.
Hvordan kunne så mange la seg lure til å se noe som ikke var sant? Så de det ikke, eller ville de ikke se, for ikke å såre keiseren?
I desember la Bufdir fram sine råd til offentlig ansatte om hvilket språk vi bør bruke for å fremme inkludering, særlig rettet mot transpersoner. Intensjonen er velmenende og god. Likevel er det vanskelig ikke å tenke på keiserens prosesjon. Språket vi oppfordres til å bruke, beskriver ikke lenger kroppen og biologien slik det blotte øye ser det: gutt og jente, mor og far. I stedet introduseres kjønnsnøytrale pronomen og begreper løsrevet fra kropp og natur.
Mens KrF mener rådene bør legges i skuffen, avfeier MDG kritikken som storm i vannglass. Men er det egentlig det? Hva skjer over tid når språket frakobles kroppen og biologiske realiteter? Når vi ikke lenger beskriver virkeligheten slik barn ser den?
Ord har makt. Ord skaper. Jeg frykter at Bufdirs råd representerer en farlig vei å gå: en omskriving av virkeligheten. De tåkelegger biologiske realiteter. Blir rådene stående, kan de bidra til å innsnevre en ytringsfrihet som allerede er under press.
Som kristne er vi kalt til å elske alle mennesker. Men å elske dem som opplever kjønnsinkongruens, er ikke ensbetydende med et kjønnsløst og nøytralt språk, frakoblet kropp og natur. Bibelen er, i motsetning til manges oppfattelse, veldig positivt opptatt av kropp og natur. Paradis er ikke en reise bort fra kroppen til en åndelig virkelighet. Nei, vi tror på kroppens oppstandelse og en fornyet himmel og jord.
Vi trenger ikke keiserens nye klær, ei heller keiserens nye språk.
(Fremhevet bilde: Vilhelm Pedersen, 1849, Wikimedia commons)