Vismennene så noe vakkert, noe som var verdt å tilbe.
Julen er over, men Matteusevangeliets fortelling om de vise menn grunner jeg fortsatt på. Hva var det han ønsket å si oss?
Vi vet ikke mye om vismennene, men sannsynligvis var de både astrologer og drømmetydere; folk fyrster og konger søkte råd hos for visdom i vanskelige saker. Det var menn som forsto seg på tidene. Om de hadde blitt påvirket av jøder i eksil eller av zoroastrisme vet vi ikke, men de tolket stjernen som et tegn på at jødenes konge var født.
Derfor satte de kursen mot kongebyen Jerusalem. Vel framme fant de ingen nyfødt Messias, bare den paranoide og stormannsgale Herodes. En konge på verdens vis som ikke så frelse i spedbarnet, men en potensial rival som måtte myrdes.
Kongegaver
Etter de skriftlærdes tolkning satte vismennene kursen mot Betlehem, men uten de lærde på lasset. Trodde de ikke på sin egen veiledning? Stjernen viste seg på nytt og ledet dem helt fram til barnet. Vismennene kastet seg på kne i hyllest og overøste Jesusbarnet og familien med gull, røkelse og myrra. Gaver en konge verdig.
Hvorfor denne hyllesten? Hvorfor denne jublende gleden? Hva var det de så? Det var ingenting med omstendighetene som tydet på at en konge var født. Alt var feil: Fattig familie, fødsel i en avkrok og ingen krone eller trone å arve. Framtidsutsiktene var magre.
Guds visdom
Likevel, vismennene så noe vakkert, noe som var verdt å tilbe. Verdens visdom knelte for Guds visdom – en visdom som langt overgår vår forstand.
For å låne Paulus ord til korinterne: «Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er dennes verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap? For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskapen som vi forkynner.»
Verden flyter over av informasjon. Kunnskap er lett å finne. Men hvor er vismennene i dag? Hvor er de som ser hva Gud gjør i vår tid og i vårt samfunn?
Først publisert i Korsets seier 12.01.2025
Fremhevet bilde fra Basilica di Sant’Apollinare Nuovo i Ravenna. Fotograf: Bjørn Are Davidsen
