Håp etter Habermas?

Nylig avdøde Jürgen Habermas (1929-2026) kjempet for en åpen, offentlig samtale. Gode samfunn kunne best beskyttes mot relativisme og polarisering ved respektfull meningsutveksling, der alle møtes som likeverdige. Utfallet bør ikke avgjøres av makt, status eller tvang.

Men hvor mulig er en slik offentlighet?

For dessverre vokser motkreftene. Vi ser stadig mer løgn, maktmisbruk og overkjøring av «samfunnsfiender”, også i demokratiske land. Det mangler ikke utslag av kulturkrig og konspirasjonsteorier. Meningsmotstandere dyttes inn i stemplende båser. Klanstrukturer og æreskulturer påvirker vestlige samfunn på måter som var utenkelige for få år siden.

Hva skjer med fag som statsvitenskap når psykologi og sosialantropologi blir stadig mer relevant for å forstå politikk og samfunn?

Habermas håpet å bidra til en bedre verden etter nazismens fall. Ja, det kan opplagt tenkes vanskeligere prosjekter, men lite skjer av seg selv. Mot slutten av livet så også Habermas mørkere på utviklingen.

Slik Arne Johan Vetlesen skrev i Morgenbladet uttalte Habermas til kulturhistorikeren Philipp Felsch i 2023 at hans håp om en verden som tross alt går fremover, er «ikke annet enn fortid». Det han hadde kjempet for, går tapt «skritt for skritt». 

Men hvordan visste han det? For tanken om at noe går «fremover» krever en tro på en verdiskala som utviklingen kan bygge på, og evalueres fra. Vet vi ikke hvor vi skal, er det umulig å vite om vi går fremover, bakover eller til siden.

Hvis ingen posisjon har herredømmet eller er privilegerte, er det ikke enkelt å se eller avgjøre noe fremskritt.

Habermas’ ideal vil aldri bli fullt realisert. Den åpne samtalen trues alltid av makt og interesser, av ønsket om å kritisere andre og aversjon mot selvkritikk. Veien videre er krevende, men mye handler om å lytte og bygge tillit, vise vilje til selvkritikk og anerkjenne at også motparten kan ha viktige poenger.

I stedet for å resignere, må vi søke realisme, gode idealer og eksempler – og en mest mulig felles verdiskala. Her har både filosofien og teologien noe å bidra med, i sammenheng og hver for seg, enten man tror mest på Kant eller Kristus.

God helg!

Personbilde av Bjørn Are Davidsen

Bjørn Are Davidsen

Bjørn Are Davidsen er rådgiver i Skaperkraft. Han er utdannet sivilingeniør og arbeidet i mange år med innovasjon i Telenor. Davidsen har skrevet en rekke artikler, notater og bøker og …

Anbefalte artikler

Et universitet er et sted for kritisk tenkning, sirkulasjon av kunnskap og ideer gjennom samtaler. Derfor er dette det perfekte stedet å arrangere skepsisuke. Den årlige Skepsisuka på Blindern i regi av Oslo ...

Publisert 20. mars 2026

Skylden for kjønnspolariseringen legges stort sett ved unge menns føtter, til tross for at det er kvinnene som står for det virkelig store politisk-ideologiske spranget. De fleste av hovedstrømsmediene har ...

Publisert 16. mars 2026
Del innhold