Ferske meningsmålinger er man svært opptatt av i politiske valgkamper. Gårsdagens meningsmåling blekner mot dagens, fordi dagen i dag er nærmere valget enn dagen i går. Jeg har stor medfølelse for politikere som må leve med befolkningens svingende lojalitet.
Meninger kan være usikre eller ferskvare, men også innbitte, gamle og utilnærmelige. I en polarisert samfunnsdebatt ser man dette siste helt tydelig: Vi er opptatt av å forsterke legitimiteten til våre egne meninger, og svekke troverdigheten til meningsmotstandernes.
Men vi glemmer ofte det første: At meninger også er ferskvare. For en tid tilbake fikk jeg spørsmålet «Hva har du bare nylig dannet deg en mening om?» Det vil si, hva er du nettopp blitt bevisst på at du mener noe om, eller hva har du nylig endret mening om? Jeg diskuterte det med en kollegae. For henne handlet det om en større forståelse for folks korona-frykt. For meg handlet det om en ny forståelse av å disponere sin personlige kapasitet.
En enda ferskere meningsdannelse hos meg er at jeg er ikke så ensidig kritisk til idrettsarrangementer som arrangeres i autoritære regimer. Jeg er fremdeles provosert over at regimet får sole seg i glansen av arrangementet, men jeg anerkjenner samtidig at slike idrettsarrangementer er en helt unik internasjonal arena hvor man ser forbi politiske motsetninger og forenes i konkurranse og lek.
Ofte glemmer vi at vi har gått en gjennom refleksjoner, meningsbrytning og verdimessige avveininger før vi kommer til en ny oppfattelse. Men så blir vi så vant til denne meningen at vi glemmer denne reisen.
Så her er helgens refleksjonsspørsmål: Hva har du bare nylig dannet deg en mening om?
