Det skjer noe interessant i det norske offentlige ordskiftet. Mens sekulariseringen lenge har vært den dominerende fortellingen, er det nå en bølge av samfunnstopper som åpent søker tilbake til kildene.
Når stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (Rødt) beskriver opplevelsen av å ha lest Bibelen fra perm til perm sammen med Sofie Marhaug, eller når stortingskollega Geir Pollestad (Sp) deler sine jevnlige betraktninger og «rapporter» på Facebook fra sin pågående reise gjennom Kjell Arild Pollestads ferske oversettelse, er det mer enn bare en litterær trend. Det er en anerkjennelse av behovet for et felles språk for de store spørsmålene – om rettferdighet, menneskeverd og hva det vil si å bygge et samfunn.
I Skaperkraft har denne nysgjerrigheten blomstret over tid. I tankesmiens podcast har profiler som Sofie Marhaug (Rødt) bidratt til en samtale der tro og tradisjon ikke lenger er utdatert, men tvert imot oppleves som dagsaktuelt. Det er forfriskende i en tid preget av raske overskrifter og korte tidshorisonter.
Prinsippet om «cathedral thinking» – tanken om å bygge noe som har betydning langt utover en egen levetid – krever et solid fundament. Skal man utvikle byer, selskaper og samfunn på en bærekraftig måte, trengs inspirasjon fra tekster som har tålt tidens tann i tusenvis av år.
Bibelen er ikke forbeholdt de som sitter på kirkebenken hver søndag; den er en integrert del av den kulturelle grunnmuren. At politikere fra begge sider av midtstreken nå tørker støv av denne boken og deler sine refleksjoner underveis, gir grunn til optimisme for samfunnsdebatten. Det minner om at man ofte henter vann fra den samme brønnen når hverdagens kompleksitet skal navigeres.
Kanskje denne helgen er anledningen til å bla opp i en gammel klassiker? Det anbefales uansett politisk farge.
God helg!
