Om Skaperkraft

Skaperkrafts visjon er å forme kulturen ved å bygge bro mellom kirke og samfunn. Vi påvirket samfunnet ved å:

  1. Tenke bredere, dypere og modigere om de kristne verdiers plass i samfunnet
  2. Trene morgendagens samfunnsbyggere
  3. Skape et større samfunnsengasjement i Kirken for folks arbeidsplass, nabolag og byene vi bor i. 


Tankesmien Skaperkraft har som formål å stimulere til refleksjon, bidra til debatt og engasjere til aktiv samfunnsbygging.

Skaperkraft broillustrasjon til visjon og formål

Vi er konservative i verdispørsmål og radikale i spørsmål om likeverd og nestekjærlighet. Vi legger følgende ideer og prinsipper til grunn:

Det kristne menneskesynet: Alle mennesker er skapt i Guds bilde, har lik verdi og en iboende verdighet fra unnfangelse og til en naturlig død. Mennesket er både natur og ånd og har så vel materielle som åndelig behov. Mennesket er ufullkomment og har potensiale til å gjøre både godt og vondt. Mennesket blir til i fellesskap og er skapt til å leve i fellesskap. I alle samfunn former mennesker slike naturlige fellesskap. Mennesker lever sine liv og utøver sin tjeneste i familier, nabolag, lokalsamfunn, men også i organisasjoner, bedrifter og andre former for fellesskap som former våre samfunn.

Familiefellesskapet: er den mest grunnleggende sosiale enheten, og må være basis for et velfungerende samfunn.

Nestekjærlighet: Alle mennesker er, i kraft av å være skapt i Guds bilde, vår neste. Den kristne nestekjærligheten er derfor universell, den lærer oss å se Kristus i andre mennesker og representerer en radikal solidaritet som blant annet utfordrer til aktiv omfordeling, bekjempelse av utenforskap og fattigdom.

Det felles beste: Ved synet på alle menneskers verdighet, nestekjærligheten og mennesket som fellesskapsvesen følger det en forpliktelse til å søke det felles beste for alle mennesker.

Forvalteransvar: De ressurser som står til vår disposisjon, har vi ansvar for å forvalte til felles beste, etter beste evne og i respekt for skaperverket. Det innebærer også at hensynet til kommende generasjoner og deres tilgang til ressurser er et grunnleggende hensyn som må ligge til grunn i våre beslutninger. Forvalteransvaret gir fremtidshåp og det forplikter til globalt ansvar og engasjement for mennesker og natur, på tvers av landegrenser og kulturelle skillelinjer.

Verdien av arbeid, innovasjon og bærekraftig økonomi: Vi er alle kalt til å bruke våre ressurser og talenter til felles beste, og alt samfunnsbyggende arbeid har derfor en naturlig plass i kristen tjeneste. Samfunnet bør legge til rette for at hvert enkelt menneske kan realisere mest mulig av sin kreativitet og skapende potensial i tjeneste for medmennesker og samfunn.

Troen i samfunnet: Guds nærvær, det helliges eksistens og realiteten i menneskets verdighet i kraft av å være skapt i Guds bilde, ligger til grunn i vår forståelse av livet og samfunnet. Trosfrihet innebærer at alle mennesker har retten til å praktisere sin tro, eller retten til ikke å tro. Tros- og livssynssamfunn har en viktig og skapende rolle i samfunnet.

Demokrati: Alle har, som følge av likeverdet, lik rett til deltakelse i beslutninger på vegne av fellesskapet i demokratiske prosesser. Menneskets ufullkommenhet begrunner også viktigheten av å unngå maktkonsentrasjon. Det innebærer å sikre at beslutninger fattes demokratisk med bred deltakelse, samt å sikre at maktfordelingsprinsippet fordeler makten mellom demokratiske institusjoner. Retten til å fatte flertallsbeslutninger innebærer også en forpliktelse til å respektere mindretallets rettigheter. Staten skal sikre grunnleggende rettigheter som for eksempel trosfrihet, ytringsfrihet, samvittighetsfrihet og retten til privatliv.

Et åpent offentlig ordskifte: Et godt- og velfungerende samfunn er avhengig av et åpent offentlig ordskifte med stor takhøyde hvor det er trygt å fronte sine meninger. Dette gir rom for ytringsfrihet og nytenkning, reduserer risiko for etiske blindsoner og overtramp, og stimulerer til innovasjon og utvikling.

Sannhet: Å søke sannhet og vise respekt for sannhet er et oppdrag som er gitt oss alle, og anerkjennelse av sannhetens verdi er grunnleggende for alle fellesskap og samfunn. Alt er ikke relativt. Demokratier og offentlige rom må bygge på sannhetsideal og tillit.

Ansvaret for publisert innhold: Skaperkraft er uavhengig av politiske partier, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter. Den enkelte publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere.

Tankesmien Skaperkraft ble stiftet 27 april, 2011 og har siden vokst til å bli en synlig aktør i den offentlige samfunnsdebatten. En grunnleggende idé har vært å få frem nye stemmer til å kommunisere vår grunnleggende verdier i samfunnet, inspirert av klassisk kristen tenkning og Bibelens kjerneverdier, i en søken etter fellesskapets beste i en stadig mer sekulære og multireligiøs kultur. Skaperkraft har gjort dette ved å publisere bøker, rapporter, kronikker og artikler, arrangere en rekke årlige debatter og seminarer samt trene unge ledere gjennom vårt lederprogram. Våre sentrale fokusområder har vært troens rolle i samfunnet, samfunnsbyggende innovasjon, etisk tenkning i forhold til fremveksten av ny teknologi samt bekjempelse av fattigdom og menneskehandel. Vi ser behovet for å bygge tillit på tvers av skillelinjer i en stadig mer polarisert verden.

Skaperkraft er inspirert av Hans Nielsen Hauge (1771-1824) og den første landsdekkende grasrotbevegelsen han skapte mellom 1796 og 1804. Hauge så en befolkning underkuet av kongen og hans elite, og vekket befolkningen til et nytt nivå av tro både på Gud og deres evne til å skape. Hauge startet mer enn 50 virksomheter selv og hans venner grunnla mange flere i tiårene som fulgte. I tillegg til skoler, sivile organisasjoner, sykehus og sosialt arbeid, bidro hauge-bevegelsen til etableringen av demokratiet igjennom 1800-tallet. Historikere hyller Hauge for å være en av de to mest sentrale skikkelser for å bringe Norge inn i moderniteten.

Profil av Hans Nielsen Hauge