Hva er sannsynligheten for at Jesus sto opp?

– En mann? Som døde? Og deretter står opp igjen? Haha, nei. Det kan vi ikke tro på. Kanskje for naive gjetere i bronsealderen, men vi lever tross alt i 2024.

En slik holdning kan vi kalle «kronologisk snobberi», definert av C. S. Lewis som en ukritisk aksept av at enkelte av vår tids antakelser automatisk er intellektuelt overlegne. Ofte motiveres det av et ønske om å tro at fortidens mennesker var langt dummere enn oss selv, slik at vi kan fremstå i et bedre lys.

Det forunderlige er at vi ikke har lært noe siste 2000 år som utgjør en nevneverdig forandring til å vurdere om Jesus faktisk sto opp eller ei. Det var like åpenbart for datidens gjetere som nåtidens rakettforskere at når mennesker dør, våkner de ikke til live igjen. Vi trengte verken oppdagelsen av genomet, generell relativitet eller kvantefeltsteori for det.

Finnes det så noen måte å angripe spørsmålet rasjonelt på? Hva er sannsynligheten for at det faktisk skjedde?

Det finnes nok av personer som har forsøkt å regne på dette. Problemet med å bruke sannsynlighetsmodeller på enkelthendelser, er at vi har lite sammenligningsgrunnlag. Ethvert forsøk på å skape en statistisk modell ender derfor bare med å pumpe ut de samme antakelsene vi matet inn i den.

Er mirakler umulige?

Vi kan naturligvis foreslå at et mirakel som en oppstandelse må være umulig i utgangspunktet – i hvert fall ekstremt usannsynlig. Den skeptiske 1700-talls filosofen David Hume hevdet det, fordi han definerte et mirakel som et «brudd med naturlovene». Men denne forståelsen av naturlover er høyst tvilsom.

Det ignorerer blant annet at uttrykket «naturlover», som en systematisk måte å beskrive naturens mekanismer, ble konstruert som et teologisk konsept. Når kristne pionerer for moderne vitenskapelige metoder, som en Bacon, Newton, Galilei eller Descartes, først benyttet konsepter om naturloverfra 1500-tallet av, brukte de det som uttrykk for Guds forordning av skapelsen.

Hvordan kan masser virke mot hverandre slik at vi får gravitasjon, eller hvordan kan grunnstoffer reagere i kjemiske bindinger? Jo, fordi de er uttrykk for den orden Gud har skaptmed, ville pionerene sagt. I dag antar mange at dette er et tilbakelagt kapittel og at vi har lykkes med å finne bedre,naturlige forklaringer på hva en naturlov er og hvordan de er ment å beskrive naturens gang.

Det stemmer ikke. Det er gode grunner til å tenke at det fremdeles ikke eksisterer reelle alternativ for naturlover, men at mange av nåtidens tenkere har glemt forklaringsproblemet eller bortforklart dem som metaforer. Men uten forklaring på hva de er ment å være metaforer for, står vi på stedet hvil.

Nødvendigheten av kontekst

Dette er et av mange eksempler på at det er vanskelig å undersøke troverdigheten av noe slikt som et mirakel, uten å se det større verdensbildet vi møter spørsmålet med. Hvis naturlover virkelig er ubrytelige, er det lite vi kan si. Hvis det heller er slik at naturlovers eksistens hviler på Guds vedvarende skaperhandling, gir det mindre mening å påstå at Gud aldri kan overskride dem for bestemte formål, slik som å bringe Jesus tilbake til liv, slik alle som lever og dør med Kristus også skal vekkes til liv i Kristus.

Det å bruke naturvitenskapelige metoder, utviklet til å studere naturens ordinære prosesser, til å studere en ekstraordinær hendelse, er like misforstått som å gjøre eksperimenter på hvorvidt Eiffeltårnet har større massetetthet enn en Bach-sonate. Alt vi vil oppdage er at en ekstraordinær hendelse er…ekstraordinær. Ingen har påstått at dette skjer på regelmessig vis, på en måte vi kan studere systematisk.

Historiefaget består stort sett av en rekke datapunkter, som vi kan sannsynliggjøre, men hvor vi deretter må trekke oppsammenhenger i samsvar med verdensbildet vårt.

Forskerne Gary Habermas og Michael Licona presenterer noe de kaller «minimale fakta», et utvalg påstander om Jesu liv som oppfyller kriterier de aller fleste relevante historikere enes om på tvers av livssyn. Hvordan vi velger å plassere faktaene i en større sammenheng, må vi forstå i lys av verdensbildet vårt.Men de viser at vi som et minste minimum har gode grunner til å stole på den historiske troverdigheten av flere nøkkelhendelser i påskeevangeliet.

Grunner for å mistenke en faktisk oppstandelse

Nær samtlige relevante fagpersoner er enige om at Jesus var en ekte historisk person. Dette trenger man ikke bruke mye tid på. Men de minimale faktaene sannsynliggjør også hendelser som eksempelvis at (1) Jesus døde på et kors, at (2) graven ble funnet tom, og (3) at disiplene opplevde at Jesus hadde åpenbart seg for dem etter korsfestelsen.

En rask oppsummering av noen grunner, er at korsfestelsen er bevitnet i minst ni uavhengige kilder, inkludert fire utenom-bibelske. Vanlig standard for historieforskning krever bare to.

Graven ble observert tom av kvinner i alle fire evangelier. Kvinner ble ikke ansett som troverdige vitner på denne tiden, så hvis disse historiene var konstruert i etterkant, ville menn blitt skrevet inn som vitner.

Paulus beskriver dessuten i 1 Kor 15 en attest av alle vitnene Jesus åpenbarte seg for og den trosbekjennelsen som hadde oppstått få år etter Jesu død. Forskere tror Paulus mottok denne listen 2-5 år etter omvendelsen hans. Vi vet dessuten at noe må ha skjedd for at oppgitte disipler opplevde noe som forvandlet dem til å dedikere livene sine til å starte verdenshistoriens største bevegelse, som siden har inkludert milliarder av mennesker. Mange mennesker, både alene og i grupper, opplevde å møte det de var overbevist om var en levende Jesus, under ulike omstendigheter og på forskjellige tidspunkt.

Denne påsken er det mange som mener å ha møtt den oppstandne Jesus i deres eget liv. For dem er nok ingen historiske argumenter nødvendig. Men for alle mennesker kan dette være starten på en spennende utforskning, hvor mange skeptiske innvendinger kan ryddes til side allerede på startstreken.

For å parafrasere Mark Twain: Ryktene om Jesu død er betydelig overdrevet.

Denne saken ble først publisert hos Dagen, 29.03.2024. Den kan leses her.

Personbilde av Daniel Joachim Kleiven

Daniel Joachim H. Kleiven

Daniel Joachim H. Kleiven har en master i filosofi fra Universitetet i Oslo og master i økonomi og ledelse fra Handelshøyskolen BI Oslo. Han har bakgrunn som konsulent og kommunikasjonsleder, …

Anbefalte artikler

Jo mer politikere opptrer på måter som minner om æreskultur, jo større fare for å utarme tilliten til demokratiet. Det er ikke hva vi trenger mer av i dag. Det

Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 17. april 2024

Jeg vegrer meg for å gjenta meg selv. Jeg liker ikke å mase. Jeg tenker gjerne at det burde holde å si det jeg har å si én gang. Dessuten

Av Heidi Terese Vangen
Publisert 5. april 2024
Del innhold