Notat: Åtte tiltak for å bekjempe det moderne slaveriet

I dette notatet fremlegges status quo for menneskehandel, også kalt det moderne slaveriet. Hovedfokuset rettes mot situasjonen i Norge og hva man kan gjøre for å bekjempe denne kriminaliteten.

De sterkeste globale drivkreftene er €”fortrinnsvis (i) befolkningsvekst og globalisering, (ii) fattigdom og (iii) mangel på fungerende rettsvern. Dette resulterer i at det nå estimeres å være cirka 30 millioner slaver på verdensbasis, hvorav 300 antas å befinne seg i Norge. Sannsynligvis er mørketallene i Norge så store at vi må gange de 300 med sju eller åtte. Dette er mennesker som er frarøvet sin frihet, tvunget til å leve og arbeide under umenneskelige forhold, ofte misbrukt og mishandlet.

Slaver sendes til Norge ettersom slavehandel er en svært gunstig økonomisk aktivitet: profitten er høy, risikoen lav. Den høye profitten skyldes at slavene i praksis er ulønnede og opererer i svarte markeder. Den største gruppen av slaver er jenter som tvinges til å selge kroppen sin på sexmarkedet, men andelen slaver innen grupper som håndverkere og bygningsarbeidere vokser stadig. De fordelaktige risikoforholdene skyldes i stor grad mangel på informasjon; offentlighet og myndighet er i liten grad bevisst på at det eksisterer en slik bestialitet i vår egen bakgård.

Dette notatet konkluderer med å…tte politiske anbefalinger for å bekjempe moderne slaveri i Norge€. Dette er ikke bare politisk ukontroversielle tiltak, men det er også økonomisk overkommelige og praktisk gjennomførbare tiltak. Det er dessuten helt essensielt å implementere disse tiltakene snarest, dersom Norge med noen som helst integritet kan kunne kalle seg et liberalt demokrati. De åtte tiltakene er:

(1) Iverksette nasjonal informasjonskampanje der folk flest settes i stand til å være oppmerksom på mistenkelige situasjoner og lærer hvordan de kan varsle ved mistanke om slaveri.

(2) Iverksette informasjonsarbeid overfor tilreisende til Norge fra land hvor forekomsten av slaveri er stor; gjerne ved å dele ut informasjonskort med telefonnumre og informasjon om hvordan man kan få hjelp.

(3) Etablere nye rutiner og sjekklister til behandling av visumsøknader som gjør saksbehandlerne oppmerksomme på tilfeller hvor det er fare for at søkeren er offer for slaveri.

(4) Opprette egne etterforskningsgrupper i politiet som har bekjempelse av det moderne slaveriet som sitt spesialfelt.

(5) Gi kompetanseheving til yrkesgrupper som kan komme i berøring med slaveri; treningen bør gjelde spesielt for sosialarbeidere, grensekontrollører, aktorer og dommere, ansatte innen immigrasjonssystemet og medarbeidere i relevante frivillige organisasjoner.

(6) Opprette gratis nasjonal tipstelefon hvor man kan varsle anonymt om mistanke om menneskehandel.

(7) Formalisere veien videre for ofre som befris fra menneskehandel, slik at disse sikres tverrfaglig oppfølging, skjermet restitusjonstid, og en tilpasset søknadsprosess for  opphold i Norge

(8) Etablere et sterkere internasjonalt samarbeid mellom politi og påtalemyndigheter for å kunne drive forebyggende arbeid på tvers av landegrense.

Les hele notatet her!