Bjørn Are Davidsen
Bjørn Are Davidsen er sivilingeniør og skribent tilknyttet tankesmien Skaperkraft.
Kan mørkemenn hindre en mørketid?
Filmeventyrene står i kø og ikke bare basert på nostalgi, tegneserier og James Bond. To av høstens satsninger henter handling fra klassiske science fiction-romaner. TV-serien Foundation bygger på Asimovs fortellinger fra 1950-tallet, og filmen Dune på en roman av Frank Herbert fra 1965. Begge er rystende, rørende og religiøse. Hvordan går det når man satser fremtiden på en ny vitenskap eller en ung Messias?
Den usynlige arven
Noe kan bli så usynlig at vi ikke ser det – selv om vi er helt avhengige. Fisk aner ikke noe om vann. Vi ser ikke luften vi puster i. Men hva med kultur, tro og tanker? Er den kristne kulturarven så usynlig at selv ikke kristne ser den?
Problemet med den kristne kulturarven er at selv ikke kristne ser den
Den kristne kulturarven handler om hele vår opplevelse av virkeligheten, fra verdier til vitenskap.
Vaksinert av Luther?
Det er bare å innrømme det: Seneste året har jeg vært bekymret.
Feelgoodtyranniet
Du lever midt i verdens største teknologiske revolusjon. Nei, ikke seneste telefon, Netflix, kunstig intelligens eller at du kan strømme hva du vil av gospel eller gammel Genesis. Den er at dine oldeforeldre fikk elektrisitet.
Er religion en konspirasjonsteori?
Ja, jeg tror at Gud har en plan, men den er ikke hemmelig og han sammensverger seg ikke med noen i skjul.
Når noens mistillit ødelegger for alle
Det er ikke mye større grunn til å være skeptisk til Covid-19-vaksinen enn andre vaksiner, men minst like stor grunn til å ta den.
Når teksten blir usynlig
Teolog og feminist Gyrid Gunnes spør om det er mulig å lese fortellingen om bebudelsen, der engelen Gabriel forteller at Maria skal bli med barn som «en potensiell fortelling om seksuell vold mot tenåringsjenta Maria». Svaret på det er et opplagt ja. Slik har teksten blitt lest av mange gjennom historien.
Er 16. oktober viktigere enn 17. mai?
Teologer kan si mye om betydningen av dåp, men normalt er den liten for en nasjon. For Norge kan likevel et unntak være Olav Haraldssons dåp som feires 16.oktober. På mange måter ga tiden i Rouen ham en visjon som skapte et nytt Norge. Bør vi flytte nasjonaldagen fra mai til oktober?
Misjon og misforståelser
I krisetider er god kommunikasjon avgjørende. Kanskje kan vi lære noe av å se på Jan Hanvold? Selv om det ikke er lett, velger jeg å ta ham i beste mening når han sier at coronaviruset «er bygd på en forførelse og som er planta der av makter og myndigheter».
Konspirasjonsteorier dreper
Mens konspirasjonsteorier før undergravde kristen tro eller folkegrupper, er de nå blitt livsfarlige for oss alle.
Når selvfølgelighetene gjør blind
Diskusjonen om menneskeverd og dyrevern viser faren ved å snakke forbi hverandre. Samtalen blir ikke bare forvirrende, den blir umulig. Den forsterker fordommer og fiendebilder.
Kristningen – også myk makt og personlig tro
Historikere beskriver ofte kristningen som en politisk prosess, presset frem av pragmatiske hensyn, gaver, trusler og tvang. Konger ønsket sentralmakt og gode allianser. Faren er stor for at en slik analyse gir et tunnelsyn, slik historikeren Hans Jacob Orning muligens viser i Vårt land 7.11. Hvor blir det av det personlige, det kulturelle eller rett og slett det religiøse?
Snart kommer nye lærebøker. Lukes mytene endelig ut?
Fordommer har stor makt. Noen ganger preger de lærebøkene også.
Tusen år uten betydning?
Hvordan skal vi feire utviklingen av tusen år gamle hendelser som ble avgjørende for Norge som nasjon? Kanskje bør vi starte med å avlive noen myter? Noen av dem finner du til og med i skolebøkene. - Første artikkel i artikkelserie 2019 i JUBTI-prosjektet.
Jubileer – felleskapsbygging eller usunn nasjonalisme?
Forskningsminister Iselin Nybø har nå en sjelden mulighet til å legge grunnlag for viktige samtaler om store spørsmål, i tid hvor vi trenger nettopp det.
Historieløst om verdier og folkekirke
Skal vi ta på alvor utviklingen som har gjort at vi ser noen verdier som sanne og helt selvfølgelige, kommer vi ikke utenom betydningen av kristen tro.
Sandbergs bibelsyn
Ikke mange politikere forsøker å agere okse i glassbutikk, men Per Sandberg viser god innsats.
Uten jul og inkarnasjonen â ingen vitenskap
At mysteriet omkring julen og Jesu fødsel skal ha noe å si for fremveksten av naturvitenskap i sen middelalder og tidlig moderne tid, det er vel en drøy påstand?
I en etterkristen tid?
Ikke uventet kom det reaksjoner da Store Norske leksikon endret tidsregningen i noen artikler fra "før/etter Kristus" til "før/etter vår tidsregning". Når dette rører ved såpass sterke følelser er spørsmålet om vi også kan si noe fornuftig?
Aksjer og arbeidsetikk
Det var ikke lett å vite om man skulle le, gråte eller si opp jobben da Øystein Stray Spetalen kunne fortelle på Skavlan hvordan han tenkte da han begynte med aksjehandel. Skulle han jobbe vanlig og tjene lite, eller spekulere og tjene mye?
Ateisthjelp til å snakke om tro
Det øves oftere på å synge om troen enn å snakke om den. Kanskje er det her nye ateister som Richard Dawkins kan hjelpe oss.
Religion kan styrke rasjonaliteten
Vår tid er ikke utpreget rasjonell. Og religion er ikke det samme som fravær av rasjonalitet.
Journalistikkens trege erkjennelse
Er det ikke på tide at journalister gjør som historikerne og erkjenner at Kirken ikke nødvendigvis prøvde å bekjempe vitenskapen?
