Er Erling Braut Haaland vår nye helgen?

Er Erling Braut Haaland vår nye helgen?

Som svensk kan jeg kjenne et snev av misunnelse over den norske fotballsuksessen. Men hva er alle de sterke følelsene rundt en landskamp et uttrykk for?

For noen uker siden tok jeg toget nedover i Europa og funderte på hvor man i vår tid finner magien. En rekke stopp ble planlagt underveis, og alle steder var det vakre kirker: Notre Dame i Paris, Westminster Abbey i London og den enorme Kölnerdomen i Köln sentrum.

Men vi besøkte ikke bare kirker, men også andre helligdommer. I London dro vi til Wembley, den nasjonale fotballarenaen. Foran arenaen ble vi møtt av en statue av Bobby Moore: legendarisk midtstopper og lagkaptein på landslaget som vant VM-gull i 1966. På plaketten beskrives han imidlertid som noe mer enn en fotballspiller. Han kalles «immaculate footballer»«immemorial hero»«Lord of the Game» og «captain extraordinary».

Blandingen av engelsk og latin, sammen med ord fra religionens verden, gir Moore et snev av hellighet – nærmest guddommelighet. Og det slutter ikke der. Vel inne på Wembley blir du møtt av et skilt der det står: Lace your boots. This is hallowed ground» – Dette er hellig grunn. Kirkenes relikvier matches av tverrliggeren i messehallen, den som Geoff Hurst traff da han scoret det avgjørende målet i VM-finalen i 1966. 

Den tyske sosiologen Max Weber mente at vi lever i en fortryllet verden, uten magi. Men er det virkelig sant? Er det ikke snarere at fortryllelsen har migrert – at den har flyttet seg fra kirker og helgener, til slikt som fotballstadioner og legendariske spillere? Vi ønsker ikke å leve i en verden uten magi. Når vi har sluttet å gå til templer og kirker, søker vi desto mer intenst etter fortryllelse andre steder.

På et sted som Wembley blir det tydelig at dette også er en markedsføringsstrategi. For hva kan gi en merkevare eller et produkt større vekt enn følelsen av hellighet? Da spiller det nesten ingen rolle om kampen som spilles er bra eller om lagene er kjente eller gode – bare det å være på arenaen er en verdi i seg selv. Derfor brukes magi og teologiske referanser av mange selskaper og annonsører i dag, tydeligst kanskje hos Apple under Steve Jobs.

Webers tese om fortryllelse fikk enda en knekk da vi besøkte Warner Brothers studio, hvor scenene fra Harry Potter-filmene ble gjenskapt i form av en utstilling. Her var den store salen, Gryffindors stue, Gringotts bank, Liguster Drive 4 og min personlige favoritt: Diagonalmenningen.

Bøkene om Potter har fascinert leserne i 25 år nå, og forteller om en magisk verden som ligger side om side med vår. Når du går rundt i studioet der scenene gjenskapes er følelsen av magi til å ta og føle på. For det første fordi Harry Potters verden er magisk og for det andre fordi du er inne i Hollywoods drømmefabrikk – noe av det mest magiske vi har. Plutselig står du og ser inn gjennom butikkvinduet til Ollivanders tryllestavbutikk, og det er bokstavelig talt «akkurat som på film».

Er Ullevål stadion en søndag kveld, slik som Wembley, det nye rommet for å søke tilhørighet og et snev av det hellige? Både spenningen og den videre oppslutningen avhenger nok av hvor mye magi Braut Haaland kan trylle fram mot Sverige.

Uansett er det ikke bare vårt ønske om magi som er konstant, men også vår vilje til å investere mye for å la fortryllelsen og helligheten ta form i bygninger og steder.

Personbilde av Joel Haldorf

Joel Samuel Halldorf

Halldorf er en svensk teolog og forfatter. I 2012 disputerte han på en avhandling om Emil Gustafson ved Uppsala universitet, og han er i dag professor i kirkehistorie ved Enskilda Högskolan Stockholm. Han er også medarbeider på Expressen …

Anbefalte artikler

Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Digitalisering har erstattet lærebøker, papir og blyant. Men i dag øker skepsisen.
Av Joel Samuel Halldorf
Publisert 16. februar 2024
Del innhold