Har kristne kuppet julen?

Det kan være mange grunner til å feire jul, men ingen grunn til å feire feil fremstillinger av historien.
11. Januar 2022
Photo credit: Martin Haagensen

En av julens myter er at kristne ikke bare tok over vikingene feiring av vintersolverv for tusen år siden, men valgte datoen 25. desember for å kuppe romernes fest på denne dagen.

Noen hevder at Jesus ikke en gang kan være født i desember, siden Lukas-evangeliet nevner gjetere. For det var for kalt i desember. Forsker vi på lokale temperaturer, ser vi imidlertid at de normalt er 10-15 grader. Man trenger heller ikke forske lenge for å finne fotografier av gjetere i Betlehemsområdet i desember.

Uansett hvor historisk man måtte mene at juleevangeliet er, kan vi ikke bruke årstider til å utelukke når Jesus ble født. Men var ikke kristne svært uenige de første århundrene?

Ja, man foreslo ulike datoer, men ingen henviste til samtaler med Jesu familie eller etterkommere av gjetere og vismenn. Etter hvert knyttet man det til symbolske forhold. Noen koblet årets begynnelse til det man så som skapelsesdagen, vårjevndøgn, etter tradisjonen 25. mars. Siden Jesus var verdens lys, tenkte man han var unnfanget samme dag som solen. I følge 1. Mosebok var det den fjerde dagen – som blir 28. mars. Dette hadde ført til 28. desember som hans fødselsdag, om man regnet ni måneder frem.

Hvorfor landet man likevel på 25.desember?

Det er ikke uvanlig å høre noen si at julen bare er en videreføring av Saturnalia, men denne var en jordbruksfest som over århundrene var flyttet stadig senere på året, en stund til rundt 17.desember, men ikke lenger enn til 23.

Imidlertid fantes en annen fest. Den 25. desember var den korteste dagen i året og romere feiret dermed den uovervinnelige Sol som ble født. Hvis de kristne ville ta over feiringen, var det altså lurt å legge en ny til samme dag, som en respons på en godt etablert offentlig fest.

Men premisset er altså at dette faktisk var en veletablert offentlig feiring. Var ikke den ikke spesielt veletablert, svekkes muligheten. Det samme skjer om det var en lang kristen tradisjon for 25. desember.

Det nye testamentet omtaler Jesus som verdens lys, noe som også ble formulert som «rettferds sol», hentet fra profeten Malaki 4,2. Når kristne fikk lov til større fester i riket på 300-tallet, kan det ha vært naturlig å feire Jesus på dagen man allerede feiret solens fødsel.

Men kanskje er det en enda viktigere grunn. Ifølge det som kalles kalkulasjonsteorien beregnet man datoen symbolsk. Det var en tradisjon for at store profeter døde samme dato som de ble unnfanget, og dette gjaldt ikke minst Jesus. Vi vet at Jesus ble korsfestet i påsken og vi ser datoen 25. mars etter romersk kalender (14. Nisan etter jødisk) blant annet hos Tertullian (160-220) allerede rundt år 200.

Legger vi ni måneder til 25. mars, får vi 25. desember.

Dessverre er kildene få og lite tydelige. Vi har ikke belegg for en romersk solfeiring 25. desember før kristne regnet Jesu fødselsdag til den datoen tidlig på 200-tallet. Romerne hadde ingen stor eller fast markering ved vintersolverv da keiser Aurelius dedikerte et tempel til Sol Invictus – Den Uovervinnelige Sol – i år 274.

Den første teksten som oppgir 25.12. som festdato for «Invictus» og Jesus er én og samme kilde, en kalender og katalog over bl.a. pavene, fra år 354. Mens vi ikke har eldre kilder til at Invictus ble feiret 25.12, er katalogen basert på tidligere tekster når det gjelder Jesus.

Dermed kan historien være motsatt. I stedet for at kristne tok over en festdag for å utfordre romernes Solgud, kan romerne ha innført en festdag for å utfordre de kristnes Gud.

Når vi vet for lite, bør vi stille åpne spørsmål. Kanskje valgte man uavhengig av hverandre? Kanskje var de kristne først? Kanskje forsterket de sin feiring fordi den var blitt en dag andre hadde begynt å feire solen? Kanskje begynte romerne å feire solen 25. desember, for å utfordre en stadig mer populær kristen tro? Eller var Invictus i denne kristne kalenderen bare er en betegnelse på Jesus som uovervinnelig?

Det kan være mange grunner til å feire jul, men ingen grunn til å feire feil fremstillinger av historien.

For kirken har verken kuppet en romersk eller norrøn fest for vintersolverv. I stedet flyttet kong Håkon den gode på 900-tallet midtvintersfesten i januar til de samme dagene i desember som de kristne hadde feiret i århundrer. Ordet jul/jol/ylir er antagelig først og fremst navnet på en vinterperiode, slik at kirken ikke så behov for å endre navnet til Kristmesse.

Holder vi handelsstanden unna, er konklusjonen at ingen har kuppet en julefeiring, selv ikke de som i dag feirer «norrøn» jul i desember i stedet for januar.

Håkon den gode ønsket å bygge samfunn og felleskap. Dermed gjorde han klokt i å legge begge feiringer til samme dag.

 

Bjørn Are Davidsen er rådgiver i Skaperkraft

 

 

Del


Powered by Cornerstone