Forskningen kan ikke betale regningen for krisepakkene

Etter et krevende og kostbart år, kommer snart regningen for krisepakker og manglende aktivitet.
05. Februar 2021
Hermund Haaland
Hermund Haaland Photo credit: Skaperkraft

Da må ikke staten fristes til å kutte forskningsmidlene. Det vil være en historisk tabbe våre barn og barnebarn vil måtte betale dyrt for.

Hva Norge skal leve av etter oljen er ikke lenger en klisjé, men krever et enda tydeligere offentlig tilsvar enn i dag. Selv midt i korona-krisen. «Norges omstillingsevne er svekket», skriver direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide om «omstillingsbarometeret» for 2020. Denne uken dro innovasjons-guru Silvija Seres til med kronikken «Norge holder på å gå glipp av den fjerde industrielle revolusjon» i Dagens Næringsliv. Intet mindre. Hva må så til for at vi skal henge med i timen? Og hva står på spill?

For få år tilbake pekte prof. Torger Reve ved Handelshøyskolen BI på at hele 75% av norske eksportinntekter kommer fra oljerelatert sektor. Selv om andelen er synkende, vil både sikring av norsk velferd, omstilling til klimavennlig energi og ikke minst å sikre det menneskelige gode det er å ha et meningsfullt arbeid å gå til, kreve at vi som nasjon bretter opp ermene på nytt.

I følge nyere målinger, skårer Norge stadig høyere på innovasjons- og entreprenørskapsevne. For i nyskapingsmiljøet har det skjedd en revolusjon det siste tiåret. I årene før korona hadde eksempelvis Oslo høyest vekst i tilfang av såkornskapital i Norden.

Silvija Seres etterspør statlig vilje til å ta ledelse på nye områder og foreslår å bruke vårt konkurransefortrinn som effektiv velferdsstat til å utvikle digitale produkter og tjenester.

Hun får støtte av The Economist, som tidligere i januar antydet at vi er på vei inn i et innovasjonens tiår. I artikkelen fra 16.1.21 peker de på hvordan USA og vesten må øke sine forskningsbevilgninger dersom ikke Kina skal stikke helt av i teknologikappløpet.

Selv om det ikke er gitt at det offentlige klarer å spå fremtidens vinnerbransjer ved å velge nasjonale satsningsområder, bidrar et tydelig og visjonært statlig fokus til å øke samspillet mellom forskningsinstitusjoner og bedrifter. Og det er nettopp i dette samspillet historien har vist at vinnerne skapes. Det bør vår neste statsminister skrive øverst på statsbudsjettet, enten han eller hun heter Erna, Jonas eller Trygve. 

 

Hermund Haaland, utviklingsleder i Skaperkraft

Del


Hermund Haalander utviklingsleder iSkaperkraft og leder for Senter for tro og arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund[at]skaperkraft.no Telefon: 920 39 201
Powered by Cornerstone