Nei, det blir ikke verre

Færre vil dø av naturkatastrofer som jordras i fremtiden. Men det betinger at vi lærer når det verste inntreffer.
06. Januar 2021

Av Filip Rygg, daglig leder i Skaperkraft

Tragedien i Gjerdrum er hjerteskjærende å følge med på. Jeg har flere venner som bor like ved, men ingen som er direkte rammet. Det gjør likevel et voldsomt inntrykk på oss alle. Naturkreftene har nok en gang overrumplet oss mennesker og utfallet er denne gang bekmørkt.

I anledning katastrofen i kommunen like nord for Oslo har flere helt riktig påpekt at klimaendringene trolig vil gi oss flere ras. Mildere temperaturer og mer ustabilt vær får konsekvenser for hvordan vi kan leve våre liv. Men de som sier at vi vil få flere dødsfall tar feil. Det er ihvertfall ingenting som tyder på dette så langt.

I boken Factfulnes - ti knep som hjelper deg å forstå verden fra 2019 tar nå avdøde folkehelseprofessor Hans Rosling (bildet) fra Sverige, et kraftfullt oppgjør med mytene som vi alle har knyttet til verdens utvikling. Det er en velskrevet bok som alle bør lese. 

Bill og Melinda Gates er noen av mange som har anbefalt boken på det varmeste. Bill Gates har blant annet uttalt «En av de viktigste bøkene jeg noensinne har lest – en uunnværlig guide til å tenke klart om verden

Rosling har gjennom en lang karriere sett det meste. Han har arbeidet i mange afrikanske land, vært i India, løst medisinske gåter på Cuba og reist mye i Europa for å diskutere verdens utvikling. 

På foredragsturene (som det ble mange av) har professoren stilt tilhørerne en rekke spørsmål med tre svaralterantiver. Konsekvent tror alle at tilstanden for moder jord er verre enn det de faktisk er. Norske lærere, nobelprisvinnere, medisinstudenter, Verdens økonomiske forum og mange andre grupper svarer alle like dårlig. Nesten ingen velger svaralternativet som er det med positive, men i alle spørsmålene til Rosling er det dette som er riktig. 

Hans konklusjon var at det verken handlet om utdanningsnivå eller hvor du bodde. Folk flest (i vesten) har ikke peiling. 

Vi har et verdenssyn preget av katastrofetenkning, et nyhetsbilde (i alle land) som foretrekker dramatikk og en misoppfatning om at ting var bedre før. Vi har vel alle hørt folk snakke om at det var bedre i gamle dager, selv om det beviselig er feil. 

Vi har ikke fått med oss at stadig færre lever i ekstrem fattigdom, at forskjellene mellom utdanningsnivå for gutter og jenter er blitt veldig lav og at folk flest nå har tilgang på elektrisitet. 

Ei heller har vi fått med oss at antall døde av naturkatastrofer har falt dramatisk. Antall dødsfall per år som følge av naturkatastrofer har de siste 100 årene blitt halvert, og det er samtidig som vi har blitt 5 milliarder flere mennesker! Det vil si at andelen som rammes er blitt ekstremt lav.

Det er jo ikke slik at naturen har blitt enklere med oss, tvert i mot. Men vi får stadig mer kunnskap og ressurser til å håndtere det som kommer.

Om en stund, når letearbeidet er over, og de fagkyndige får gjort sine undersøkelser, må vi også lære av det triste som skjedde i Gjerdrum. Trolig kunne mye vært gjort annerledes, kanskje skulle det ikke vært lov å bygge der, kanskje skulle det vært bygget på en annen måte og kanskje burde det vært gjennomført andre typer målinger. 

I stadig flere strategier for byutviklingen, heter det at kommunen må sørge for klimatilpasning. Det er dessverre ikke nok å bare bekjempe klimagassutslipp, vi må også ta høyde for at klimaendringene skjer.

Derfor må kaifrontene i byene være høyere enn tidligere. Fjellområder og områder med jord og leire må kartlegges for mulige ras. Vi ser det kanskje ikke nå, men vi vet fra modellene og målingene så langt, at vi sakte men sikkert går mot endringer som får konsekvenser. Derfor må vi tilpasse, og vi må lære.

«I 2016 landet totalt 40 millioner kommersielle passasjerfly trygt på sine destinasjoner. Bare ti endte i dødsulykker. Selvfølgelig var det disse journalistene skrev om: 0,000025 prosent av det totale antallet.»

Hans Rosling viser i boken til at det i 1930-årene var reellt sett farlig å fly. Flere tusen døde og dette skremte naturligvis vekk mange reisende. I 1944 samlet luftfartsmyndigheter fra hele verden til en konferanse i Chicago. Her ble man enige om en rekke felles bestemmelser og ikke minst et felles format for ulykkesrapportering. 

Ved å lære av hverandre, klarte man i fellesskap å gjøre flytrafikken trygg. Verden går fremover.

Jeg håper vi går inn i 2021 med håp. Triste nyheter gir oss et bilde av faktiske hendelser, men ikke av den faktiske helheten. Verden blir stadig bedre, vi har bare vanskelig for å tro det.

Del


Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig leder i eiendomsselskapet Rexir Holding og styremedlem i en rekke selskaper og organisasjoner. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere. Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip[at]skaperkraft.no Telefon: 918 49 610
Powered by Cornerstone