Apper og løsarbeidere

Oppdragsøkonomien vokser med rekordfart. Det er en opptur for forbrukerne og en nedtur for arbeidsrettigheter.
16. Desember 2020

Mens verden var opptatt av hvem som ble president, ble det samtidig avgjort et annet viktig valg i California. Ja eller nei til den nye "gig worker law". Altså en lov taxiselskapet Uber og flere andre selskaper som foretrekker å unngå faste ansettelser, har lobbyert for å få vedtatt. Og de vant.

Uber, Lyft, DoorDash og Instacart brukte rekordmye på sitt lobby-arbeid. 1.8 milliarder norske kroner! Det sies å være rekord, ingen lov har kostet så mye. Men gevinsten er selvsagt mye større. 

Dette handler om hele forretningsmodellen til den “nye økonomien”. Og tro meg, jeg er selv glad for de mange mulighetene nye apper og tilhørende budtjenester har gitt oss. Mange bransjer har vært teknologiske dinosaurer, som på ingen måte har klart å møte den heldigitale generasjonen som nå er på vei inn i voksenlivet. 

Men hvordan skal det skje? Enn så lenge går det ganske sakte i Norge. Vi har hatt noen konflikter, men ser vi på land som ligger litt foran oss, kan vi trolig vente oss mer. For kampen i California er langt i fra en lokal raritet uten relevans for resten av verden. Uber hadde aldri svidd av så enorme beløp hvis det kun handlet om en stat i USA. 

De vant retten til å ikke måtte gi noen faste stillinger, sykepenger eller andre rettigheter som tilhører normale arbeidsforhold. Denne modellen mener selskapene gir frihet for arbeiderne, mens realiteten er at det er selskapene som sitter med all frihet.

Så er spørsmålet hva dette har å si for det store bildet. Jeg er redd dette egentlig er kampen om fremtidens arbeidsliv, alle steder i verden. 

For samtidig med disse endringene ser vi at arbeidslivet mer generelt har blitt trangere. Kompetansekravene skjerpes og mange jobber blir digitalisert. I forrige uke lanserte World Economic Forum rarpporten “The Future of Jobs Report 2020”. Her anslås det at vi i 2025 når det punktet hvor halvparten av arbeidsoppgavene i verden vil bli løst av maskiner og den andre halvparten av mennesker. 

Rapporten sier også 43 prosent av arbeidsgiverne på bakgrunn av dette planlegger å redusere arbeidsstyrken, mens 37 prosent vil av samme grunn øke arbeidsstyrken.

Når vi så ser forbrukere etterspørre tjenester og leveranser til alle døgnets tider, er det noen programmere med tilknyttede investorer som har klart å koble to grupper: sultne forbrukere og trengende arbeidere. Årets pandemi har dessuten gitt ekstra etterspørsel, som i India hvor man nå ser en årlig vekst på 17 prosent i denne oppdragsøkonomien. Eller i Norge hvor matleveringstjenesten Foodora har rekordmye å gjøre. 

Ut av dette vokser det frem store giganter bygget på apper, tilknyttet en rekke freelancere. Fra utlandet vet vi at en del av de som arbeider for ulike tjenester i noen tilfeller aldri har truffet en sjef, møtt HR-avdelingen eller vært på et julebord. Strengt tatt treffer de aldri en kollega heller, for alle konkurrer man om de samme oppdragene. 

Det er lett å tenke at dette kun gjelder noen få ungdommer som vil tjene litt ekstra mens de studerer, men det er lite som tyder på det hvis vi ser til de største markedene, enten det er USA, India eller Kina. Dessuten er antallet som arbeider i oppdragsøkonomien svært høyt. OECD estimerer at 6 prosent av Europas befolkning, har skaffet seg betalte enkeltjobber via sin mobiltelefon.

De kjører "drosje" til lavpris, de leverer mat fra alle tenkelige restauranter og de sørger for at julegavene kommer frem bare timer etter at du har bestilt. Fint for oss forbrukere, vi får mer for pengene, mens noen andre betaler prisen.

En voksende gruppe løsarbeidere med svært dårlig betaling, svært få rettigheter og et svært krevende liv.

Noen hevder at dette vil bli bedre, som i England hvor Uber Eats lover høyere betaling for sine sjåfører. Eller som i Norge hvor Foodora ble tvunget til å inngå avtale med sine sykkelbud.

Og det vil forhåpentligvis tvinge seg frem flere positive endringer. Men enn så lenge virker dette kun å handle om omdømme og press. Hva med de bransjene vi ikke hører så mye om?

Løsarbeidere er ikke forbeholdt budtjenester. Hvem tar telefonen når du ringer kundeservice hos Airbnb eller Disney? I en sjokkerende artikkel hos ProPublica ble det nylig avslørt at i alle hemmelighet har mange storer selskaper gått over til freelancere i kundeservice, hvor ingen har normale arbeidsrettigheter, de må selv betale for all innføring og de må dekke alle oppstartskostnader. 

Når man er desperat nok, er all jobb bedre enn ingen jobb.

Del


Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig leder i eiendomsselskapet Rexir Holding og styremedlem i en rekke selskaper og organisasjoner. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere. Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip[at]skaperkraft.no Telefon: 918 49 610
Powered by Cornerstone