Koronakrisens iboende mulighet

«Mennesker forandrer seg ikke uten krise», har EU-grunnleggeren Jean Monnet påpekt. Er Koronakrisen stor nok til at verden endrer sin destruktive kurs?
22. Mai 2020

Av Hermund Haaland, utviklingsleder i tankesmien Skaperkraft

Da Monnet tidlig på 1920-tallet trakk sin negative og bombastiske konklusjon, var han fransk utsending til den handlingslammede FN-forløperen Folkeforbundet. Før Europa var klar for å bryte århundrers fiendskap mellom Frankrike og Tyskland, måtte vi gjennomgå en større krig.

Spørsmålet vi nå ennå ikke vet svaret på, er om verden etter Koronakrisen vil endre kurs. «Verden vil være den samme bare i en verre forfatning», sa den nihilistiske franske forfatteren Michel Houllebecq nylig i et essay på fransk radio.

Hva skjer med den største krisen vi står overfor – klimakrisen? Også The Economist peker denne uken på muligheten vi har til å redde verden. Men vil vi heller gjøre som vi gjorde etter finanskrisen - å øke utslippene drastisk for å skape ny vekst?

Våre liberale demokratier er også under press. Prinsipper for personvern kastes over bord når viruset skal bekjempes, mens stadig flere land (som Ungarn, Polen og USA) blir mindre demokratiske.

«Avslutningen av noen av verdenshistoriens største kriger har vært fulgt av en fantastisk ekspansjon av liv og kreativ aktivitet», skrev Kvekerlederen Rufus M. Jones i boken «Together» fra 1943. «Wirtschaftswunder» - den raske gjenoppbyggingen av Vest-Tyskland etter krigen viste nettopp det.

Uansett hvordan verden ser ut om et år eller to kan vi alle bidra på ulikt vis i kampen for det gode. Måtte vi alle stoppe litt opp og vurdere våre egne bidrag. Måtte vi gjennom denne krisen se fornyet tro og vilje til demokrati, frihet og grønn omstilling, heller enn en dystopisk avgrunn i en overopphetet verden kontrollert av autoritære regimer.

Del
Mer fra samme forfatter
Powered by Cornerstone