De vanskelige valgene

Bilder av familier på flukt, barn som leker mellom telt og hjem som ikke ligner et hjem. I neste sekund er det skogbrann, rekordhogst i regnskogen eller flom uten sidestykke. Jeg snakker om to av de største krisene verden står ovenfor; flyktningkrisen og klimakrisen.
22. Mai 2020

Det er kriser på ulike vis, som treffer ulikt, men de har likevel noe til felles. Begge skaper engasjement og frustrasjon

Bilder av familier på flukt, barn som leker mellom telt og hjem som ikke ligner et hjem. I neste sekund er det skogbrann, rekordhogst i regnskogen eller flom uten sidestykke. Jeg snakker om to av de største krisene verden står ovenfor; flyktningkrisen og klimakrisen. Det er kriser på ulike vis, som treffer ulikt, men de har likevel noe til felles. Begge skaper engasjement og frustrasjon.

Jeg er fortvilet over at barn og voksne drives på flukt og at verden aldri har hatt så mange flyktninger før. Det skremmer meg at vi kan være i ferd med å endre klodens systemer så mye at vi til slutt kan ødelegge den. Og jeg tenker mye på hvordan dagens ledere i Norge og verden skal håndtere disse krisene.

Diskusjonen om Moria-barna har gått lenge, flyktningpolitikk skaper alltid opphetet debatt og har ført til noen av de hardeste utspillene mot politiske motstandere. Klimakrisen har ført til skolestreik, til klimabrøl over hele Norge og en rekke interesseorganisasjoner har løftet sin sak. Det har satt folk i bevegelse.

Jeg er en stemme for de unge som er redd for at dagens ledere ikke vil tørre og ta de vanskelige valgene. For det er dessverre disse valgene som kan møte krisene vi står overfor. Det er de valgene som vil føre til at jeg må endre mitt levemønster i forhold til klimaet, at jeg ikke kan reise på alle ferieturene jeg ønsker og at jeg må endre mitt forbruksnivå. Vil vi redde klimaet må vi endre livsstil, og det vil gripe inn i min og din hverdag. Men jeg håper vi tar disse valgene.

Jeg er en stemme for de unge som ikke synes det er greit at flyktninger blir brukt som pressmiddel overfor EU fra Tyrkias side, eller at barn dør i Moria og blir frarøvet hele sin oppvekst. Diskusjonen som har vart de siste ukene handler om at vi skal ta imot mellom 20 og 100 barn, vi vil knapt merke det. Men for disse barna vil det være en redning av de sjeldne. Samtidig er jeg innforstått med at å redde barn fra Moria ikke endrer krisen og grunnen til at de reiser, men det handler om solidaritet. Det handler om å hjelpe, ikke alle – men noen. Det handler om verdier. Jeg håper valgene som tas bygger solidaritet og nestekjærlighet, ikke murer.

Det er ikke alltid at de lette valgene er de beste, at det som virker som en fin løsning nå er det om 20 år. Jeg er ung, og jeg har lyst til å leve i en verden hvor vi har rent vann, hvor ikke mennesker drives på flukt fordi flom tar huset og fisken vi spiser er fylt av plast. Jeg er ung, og jeg har lyst til å leve i en verden der mennesker på flukt fortsatt er mennesker, og ikke brikker i et internasjonalt spill.  Jeg vet at dagens ledere kommer til å ta valg som vil påvirke oss i dag, i morgen og i mange år fremover. Men jeg håper de valgene er de som er til det beste for kloden, at det er valg som vil dra klima i riktig retning. Og jeg håper det er valg som bevarer tanken om solidaritet, nestekjærlighet og en utstrakt hånd overfor mennesker på flukt. Det er ikke de letteste valgene, men jeg håper vi kan ta dem sammen.

Eline Hæåk er 21 år og studerer teologi i Oslo.

Unge stemmer er en artikkelserie der Skaperkraft inviterer unge mennesker med et kristent livssyn til å reflektere over vår tid og samfunnet rundt oss. Dette er andre artikkel i serien.

Del
Mer fra samme forfatter
Powered by Cornerstone