Vi forventer presisjon

Interessante historier om menneskers reiser i sine trosliv fortjener å formidles med presisjon. Ikke minst når de kommer fra NRKs livssynsavdeling.
13. Mai 2020

Publisert i Vårt Land, 9. mai.

Under overskriften «Stillheten etterpå» har NRK.no de seneste dagene formidlet et gripende portrett av en persons brudd med Jehovas Vitner, familie, venner – og Gud. Norges største mediekanal skal ha ros for å formidle slike fortellinger. Intern og ekstern religionskritikk er et gode.

Samtidig er sjangeren krevende. Ikke minst når det personlige berører det prinsipielle, som i spørsmål om tro og vitenskap. Dessverre synes intervjuet å bygge på noen problematiske premisser. Ledsaget av i overkant enkle illustrasjoner kan man bli sittende igjen med et banalt bilde av kristen tro. Jeg håper dermed å oppklare noen av uklarhetene en ellers god artikkel bidrar til.

Kanskje er den største utfordringen begrepet «kreasjonisme».  Det kan lett tolkes som kun å tro at universet er skapt av Gud, når oppslaget forklarer at kreasjonister er «folk som trodde på skapelse, «creation».» Som mange bør være kjent med, er det imidlertid ikke slik at alle kristne er kreasjonister, selv om de tror på skapelse.

Det er også uklart hva som menes med at Jehovas vitner «tar avstand fra kreasjonister, som tror Gud skapte Jorda for 6000 år siden». Siden de ikke støtter evolusjon, blir reportasjen forvirrende. Er man likevel ikke kreasjonist om man tror på skapelse? Hva var det som førte til bruddet med Jehovas Vitner? Gudstro, deres spesielle variant av kreasjonisme, evolusjonslæren generelt, eller noe annet, som troen på ånder - eller en blanding av alt dette?

Kreasjonisme kommer i flere versjoner, men er enkelt sagt å tro at Gud skapte alle arter direkte, og ikke ved evolusjon. Noen mener det skjedde i ulike skapelsesfaser (siden ordet «dag» i Bibelen kan forstås som lange tidsperioder) og at jorden er svært gammel, skapt lenge før «første dag» i 1. Mosebok. Ung-jords-kreasjonisme mener at jorden ble skapt for rundt 6000 år siden. Går man inn på nettsidene til Jehovas Vitner, ser vi at de avviser en slik ung-jords-kreasjonisme, men også at de avviser evolusjonslæren.

Reportasjen etterlater imidlertid et inntrykk av en generell motsetning mellom gudstro og evolusjon. Mye ville vært tjent på å fortelle at de fleste norske kristne tilhører kirkesamfunn som anerkjenner evolusjon. Vi tror på skapelse, men ikke på kreasjonisme.

De store norske lærestedene i teologi anerkjenner også evolusjon. Kristen tro finnes altså i ulike varianter, forenlig og uforenlig med evolusjon, noe jeg er med og drøfter i boken «Evolusjon eller kristen tro?».

Artikkelen viser til flere bøker om naturvitenskap og religionskritikk som ble avgjørende i bruddet med gudstroen. Dette er både bøker med mye fornuftig og med mye feil eller ufornuftig. Sistnevnte gjelder spesielt religionskritikken hos Richard Dawkins, slik mange har vist, inkludert meg i «Svar på tiltale».  

Uansett er det blandet hva slike bøker kan si om livssyn. Det hadde dermed vært nyttig om oppslaget også her hadde vært klarere. Hva i evolusjon, astrofysikk eller religionskritikk ble avgjørende i denne fortellingen? Er det en grunnleggende motsetning mellom kristen tro og vitenskap?

Det er flott at fortellingen legger vekt på meningen man kan finne i å nyte livet med turer, fin musikk, god mat og kjæresten. Men de samme tingene er meningsfulle også i et liv med gudstro. Forskjellen er at hvis Gud eksisterer, finnes i en større mening i tillegg, også i møte med lidelse eller ondskap.

Selvsagt kan ikke slike oppslag svare på de store spørsmålene. Leserne forstår at de ikke leser fagartikler. Historiene er personlige, med alt hva det innebærer. Samtidig fortjener de å formidles med større presisjon. Ikke minst hvis de kommer fra NRKs livssynsavdeling.

 

Del
Mer fra samme forfatter
Powered by Cornerstone