Er dette et vendepunkt?

Sprekker enigheten bak den nasjonale dugnaden nå? Eller ser vi endelig en befriende åpning for diskusjon om smittestrategi?
29. April 2020

Regjeringen må endre strategi og lette på restriksjonene. Det er budskapet fra Ingvild Kjerkhol, APs helsepolitiske talskvinne, til NRK tirsdag kveld.

Det er et utspill verdt å merke seg. Hver eneste dag går opposisjonspolitikere ut og kritiserer regjeringen, også når det gjelder håndteringen av Koronakrisen. Men det har så langt dreid seg om krisepakkene og hvordan vi bøter på skadene i økonomien. Det som er nytt nå er at en sentral politiker i det største opposisjonspartiet ber regjeringen endre selve smittehåndteringsstrategien.

«Om du kaller det brems, eller en kontrollert gjenåpning av samfunnet er ikke viktig for meg. Det viktige er at konsekvensene av en slå-ned strategi gir oss nye helseutfordringer», sier Kjerkhol til NRK og tar til orde for «en annen strategi videre».

Kanskje enda mer oppsiktsvekkende er det at hun ber regjeringen forhandle med Stortinget om veien videre. Regjeringen har det utøvende ansvaret i vår konstitusjon. At regjeringen i en krisesituasjon skal forhandle i Stortinget om en smittehåndteringsstrategi virker er overraskende. Nettopp i en krisesituasjon er det denne utøvende makten, det tydelige mandatet og handlekraften som er avgjørende.

Både min kollega Filip Rygg og jeg har etterlyst mer politisk debatt og synliggjøring av politisk uenighet i denne situasjonen. Det har imidlertid handlet om behovet for mer kritisk vurdering og diskusjon av hvilke tiltak som ble kastet inn i kriseforlikene i disse første ukene. Den politiske enigheten om selve smittehåndteringsstrategien har etter min mening så langt vært en stor styrke.

Den har vært avgjørende for den nasjonale dugnaden. Jeg tror regjeringen gjorde klokt i å dra hardt i håndbrekket den 12. mars og kjøpe oss tid til å skaffe smittevernutstyr, bygge opp kapasitet i helsevesenet og få mer kunnskap om viruset før vi vurderer hva vi gjør videre.

Det oppfatter jeg at også at Ingvild Kjerkhol mener. Men når hun som helsepolitisk talskvinne i det største opposisjonspartiet ber regjeringen lette på tiltakene, så endrer det noe vesentlig i vår nasjonale strategi for å håndtere Koronaviruset.

Regjeringen vil nå for første gang kunne møte politisk motstand når den appellerer til nasjonal dugnad.

Kan vi ha en nasjonal dugnad hvis regjeringen og AP er uenige? Svaret er nei.

Jeg tror ikke Ingvild Kjerkhol ønsker å slå sprekker i den politiske enigheten på en måte som svekker den unike folkelige oppslutningen om restriksjonene. Hun ønsker å se fremover og skape politisk diskusjon om veien videre. Samtidig er hun også tydelig på hvilken vei det skal gå. Men nettopp derfor er det oppsiktsvekkende at hun lar dette utspillet ledsages av en hard kritikk av regjeringen og det hun mener er manglende beredskap i forkant. Hun har rett i at regjeringen har ikke gjort nok for å forberede oss på en pandemi.

Men det er denne kritikken som gjør dette utspillet ekstra sensitivit og politisk brennbart. For dermed viser hun at hun ønsker at diskusjonen om smittehåndteringsstrategi skal være en del av et politisk oppgjør mellom posisjon og opposisjon.

Hadde hun ønsket bare å levere et tydelig signal til regjeringen om hvilken vei de bør går, eller å være først ute med å peke på det som de kanskje uansett vil konkludere med (som også er naturlig for opposisjonen å forsøke), så hadde hun sagt hva hun mener om strategien og latt det være med det. Når hun kliner til med dette i et kritisk oppgjør med regjeringen, så har vi fått en ny tone i den politiske håndteringen av selve hovedsaken i krisen: restriksjonene som skal hindre smittespredning.

Det er grunn til å minne om hvor krevende det er å være i opposisjon i en krisesituasjon. Mange bemerker i disse dager Solberg, Høie og regjeringens store utfordringer i å håndtere krevende oppgaver i posisjoner med stort ansvar. Men opposisjonen er avhengig av oppmerksomhet og å være med å sette dagsorden. Og det er det også viktig at de gjør, for å sikre den demokratiske debatten vi trenger også i en krise. Kanskje særlig i en krise. I disse tider er det vanskelig å få dette til. I en krisesituasjon, der det manes til oppslutning om nasjonale tiltak og dugnader, er det en svært krevende balansegang å være opposisjonsparti. AP, men også den øvrige opposisjonen, har utøvd denne balansegangen klokt. De har stilt seg bak regjeringen i de sentrale spørsmålene. De har også korrigert regjeringen kraftig, særlig hva gjelder Koronaloven. Men det er også å forvente at de etter en tid vil bli mer offensive i opposisjonspolitikken igjen. Og dette omslaget kan vi komme til å se i tiden fremover.

Kjerkhol har et vesentlig poeng. Det er krevende å delta i en dugnad som begrenser så mye av vår daglige frihet. Som fratar oss gledene ved opplevelser, turer og opplevelser som vi ser frem til. Men kanskje aller mest når det går utover arbeidsplasser og økonomi. Vi kan motivere oss til dugnad en stund, men så blir det tøffere. Derfor må regjeringen fortelle oss hva som er målet med dugnaden. Etter at vi lyktes med å slå tilbake første bølge av smittespredning så er det blitt uklart. Skal viruset få spre seg sakte, men sikkert for å skape immunitet, eller skal vi slå det ned frem til vaksinen kommer? VG har helt riktig påpekt at regjeringen må avklare veien videre.

Høies uttalelser, for eksempel i Politisk Kvarter i NRK i dag, samt i dagens Aftenpoten, peker i retning av en tro på at individuelle tiltak, som testing, sporing og isolering, skal erstatte flere av de inngripende tiltakene og dermed gjøre at samfunnet kan åpnes mer opp i påvente av en vaksine. Men hva innebærer egentlig det av belastning de neste to årene?

Derfor er det noe befriende over at Kjerkhol nå ber om en avklaring av veien videre. I praksis ville ikke regjeringen en gang for alle avklare strategien for resten av året. Til det er usikkerheten for stor. Men den kan, med de nødvendige forbehold, fortelle oss mer om hva de tenker om fremtiden.

Skal vi leve med de mest inngripende tiltak noen gang i fredstid, så trenger vi også løpende debatt og kritiske spørsmål, for å verne om våre demokratiske idealer og våre rettigheter som frie mennesker. Vi ønsker å stå solidarisk med sårbare grupper. Det er og skal være et kjenntegn ved det norske samfunnet. For å rigge denne dugnaden trenger vi da den åpne debatten.

Men Kjerkhol sa altså mer enn dette. Mye mer. Og det er oppsiktsvekkende i den situasjonen vi står i. Kan helsepolitisk talsperson i AP gå ut med dette uten forankring i ledelsen? Det blir spennende å følge norsk politikk i dagene fremover. Partileder Støre møter hos Torp i NRK onsdag kveld. Hør nøye etter hva han sier.

Del
Mer fra samme forfatter
Powered by Cornerstone