Vi lever av mer enn Netflix og brettspill

Denne påsken trenger vi virkelig et håp som er mer enn hytta.
14. April 2020
Bjørn Are Davidsen er rådgiver i Skaperkraft
Bjørn Are Davidsen er rådgiver i Skaperkraft Photo credit: Martin Haagensen

Korona snur det meste på hodet. Men at premisser endres, er ikke noe nytt. For over tredve år siden leste jeg «A surprise-free scenario to the year 2000». En som skulle jobbe med innovasjon, måtte vite utviklingen! Avslutningen ble en tankevekker. For det eneste forfatteren kunne garantere, var at det ville skje overraskelser.

For halvannet år siden hadde jeg et foredrag på science fiction-kongressen Norcon29. Temaet var de enorme samfunnsendringene i hver av tre femhundreårs perioder, fra vikingene til langt inn i fremtiden. Ett eksempel var religion. Noen futurister mente at nedgangen i antall kristne i USA de seneste tiårene tilsa at troen ville være borte i år 2240. Det krevde bare den lille detaljen at kursen var helt stø de neste par hundre år.

Det er ingen kunst å trekke rette linjer. Som korona-epidemien har vist oss, bør vi imidlertid være langt mer oppmerksomme på eksponentiell utvikling. Og på overraskelser.

I mitt foredrag om fremtiden var det ikke vanskelig å kullkaste futuristene. For å illustrere dette, valgte jeg å spå en enorm krise i 2030. Skjedde noe slik, kunne det øke antallet kristne. Kom man raskt over krisen, ville det bli færre. Til neste krise. Kanskje ville det være flere kristne i 2150 enn noen gang?

For det eneste sikre er at kurvene ikke er lineære. De kan endres voldsomt – opp og ned. Enten vi snakker oljepris, oppslutning om sosialdemokratiske partier eller religion.

I lys av dette er det ikke uventet med en eksplosiv økning på flere tusen prosent som følger gudstjenester på nett, ifølge NRK-oppslaget «Kirka vokser til himmels under koronakrisen». Flere prester har opplevd 20 000 treff, selv om kirkene ellers har plass til kun noen hundre. Noe skyldes selvsagt at vanlige kirkegjengere nå bruker nettet, og ikke alle følger like mye av sendingen. Det bør likevel ikke overraske at kriser skaper eller forsterker åndelige behov. Enten vi tror på Jesu oppstandelse eller ikke, ønsker mange at livet skal seire over døden.

I usikre tider søker vi trygghet. Ser vi ikke lys i enden av tunnelen, må vi tenne våre egne lys. Vi holder konserter fra verandaen, vi tegner regnbuer, streamer film – og gudstjenester.

Religion kan brukes og misbrukes, men kirker og andre religiøse sammenhenger kan bidra substansielt i en krise. Vi lever av mer enn Netflix og brettspill. Skal vi holde ut måneder i nedstengte samfunn, trenger vi motivasjon og mening, tro og tålmodighet. Enten vi finner ressurser i allsang eller andakt, ritualer eller renselser, faste, meditasjon eller bønn.

Resultatet er forhåpentligvis ikke at vi mister tilliten til et velferdssamfunn vi har skapt over generasjoner, eller håpet om vaksine og medisiner. Men samfunn skapes ikke av velferd eller vaksiner. Vi trenger et blikk for verdier som bygger samfunn. For håp som skaper samhold under og etter kriser. For en tro på en større sammenheng der også vitenskap er avgjørende viktig, ikke som livets høyeste mening, men for å tjene vårt felles beste.

Denne påsken trenger vi virkelig et håp som er mer enn hytta.

Del
Mer fra samme forfatter
Powered by Cornerstone