Koronaviruset og de nye ekspertene

For en måned siden var «Folkeaksjonen mot klimahysteriet» i alle kanaler. Kort fortalt var det en protest mot landets gjeldende klimapolitikk. Facebook-gruppen fikk på kort tid over 144.000 medlemmer. Gruppens uoffisielle «ledere» uttalte at de visste bedre enn FNs klimapanel og norske klimaforskere – en historie mange ukritisk støttet. Det gjorde heller ikke noe inntrykk da Faktisk.no avslørte at grunnleggeren av gruppen hadde sammenlignet AUF med Hitlerjugend og kalt muslimer «vår tids nazister».

I gruppediskusjonene fikk konspirasjonsteoriene god spredning. Det var ikke måte på hva myndighetene gjorde for å ødelegge livet til folk flest. Det har ofte forundret meg hvor ukritisk mange trykker liker på de villeste påstander, som alltid presenteres uten en eneste troverdig kilde.

Nå som vi lever i koronaens tid, er «Folkeaksjonen mot klimahysteriet» glemt. Bare gå inn på en nettavis, 95 prosent av sakene handler om viruset. Det samme gjelder Facebook-feeden eller samtalene på Twitter. Antakeligvis også rundt de mange kjøkkenbord. Selv når jeg skal legge ungene om kvelden, snakker vi mye om koronaviruset og dens konsekvenser for det daglige, enten det er fotball, skole eller hvorfor oldemor kan bli så syk.

Tilgangen på informasjon er overveldende. Vi får inn korona-rapporter fra alle verdens hjørner 24/7. I dette mylderet har vi etter hvert fått mange eksperter. Noen blir også godt hjulpet frem av andre, som da Debatten på NRK1 i forrige uke inviterte forsker Gunhild Alvik Nyborg fra Oslo universitetssykehus. Nyborg kom med ganske drøye skremmebilder om hva som kunne skje i Norge. I samtalen med programlederen ble det etterlatt et inntrykk av at 150.000 nordmenn nå kan dø. I NRK-programmet som vanligvis er et debattprogram, fikk forskeren snakke uavbrutt i over en halvtime.

Det bør ikke overraske at vi i en tid hvor det er mange som mener de kan vurdere klimamodeller bedre enn all verdens forskere, også har mange som mener de kan vurdere smittevern bedre enn landets helsemyndigheter.

I ettertid har flere fagfolk og mediehus gått gjennom tall og påstander fra Debatten. Mye tyder på at det ble kluss med begreper og tall. Ingen seriøse forskere tror på disse skremmebildene – i hvert fall ikke med den informasjonen vi har nå. Nyborg, som åpenbart er mer kunnskapsrik enn meg, er heller ikke ekspert på epidemier og koronaviruset, likevel ble hun eksperten i NRK-programmet.

Statsminister Erna Solberg har i flere spørsmålsrunder svart de magiske ordene «vet ikke». Hun har for eksempel sagt at «vi vet ikke hvor lenge det varer» eller «vi vet ikke effekten nå». Det er kanskje ikke så beroligende, men det er ærlig. Det hadde vært fint hvis flere gjorde som statsministeren.

Der vi vet, må vi selvsagt svare det. Informasjon må ikke holdes tilbake. Men da er det viktig hvem som får være ekspertene. Like lite som norsk klimapolitikk kan styres av mennesker som ikke vil godta hva et samlet forskningsmiljø mener er sant, kan heller ikke virus-bekjempelse baseres på andre enn dem som kan dette. Så kan det være en ærlig sak å si at andre hensyn taler for en annen konklusjon.

Like lite som klimaforskerne mener at vi skal slutte å kjøre bensinbiler i morgen, kan vi heller ikke takle epidemier med å stenge ned hele samfunnet i lange perioder. Også i disse tider må ulike hensyn veies mot hverandre.

Som enkelte har påpekt de siste dagene: Det kan få konsekvenser for liv og helse at vi går for langt i å beskytte liv og helse mot koronaviruset. Men enn så lenge gjelder strenge restriksjoner. Og i møte med disse, har vi fått mange privatpraktiserende smittevernseksperter. Som når man på tross av alle advarsler, likevel drar til hytten, går på uteservering eller avholder store fester. Det går bare ikke an.

Ikke bare er det dumt for en selv, men det kan også ramme mange andre. I tillegg gjør det innsatsen til oss som holder reglene mindre verdt. Poenget er tross alt at vi alle gjør dette som en felles dugnad. Men det bør ikke overraske at vi i en tid hvor det er mange som mener de kan vurdere klimamodeller bedre enn all verdens forskere, også har mange som mener de kan vurdere smittevern bedre enn landets helsemyndigheter.

Så vil det komme en tid hvor dette er historie. En tid hvor vi kan se tilbake på karantenen som en opplevelse. Da kan vi alle sammen være etterpåkloke og skråsikre eksperter.

Men la oss vente med den øvelsen til dette er over.