Mediene svikter barna

Hilde Kristin Dahlstrøm hevder i Aftenposten 11. februar at mediene blir en aktør som bidrar til å skape press for å tillate eggdonasjon. Påstanden fremmes på bakgrunn av en analyse av dekningen av saken. Aftenposten omtales spesielt og kritiseres for ubalansert dekning.
Jeg tillater meg å tipse både Aftenposten og andre medier om noen spørsmål som bør belyses for en mer balansert dekning.
Hvordan opplever donorbarna selv sin situasjon?
21. april 2018 skrev «Anonymt donorbarn» et innlegg i Aftenposten. Innsenderen pekte på at «barnas sak blir talt urovekkende lite». Han forteller videre at flere ikke ønsker å snakke høyt om sin situasjon av familiære hensyn. Dette er i seg selv et tankekors, både med tanke på barnas situasjon og for en opplyst debatt om temaet.
Økt kunnskap om genene våre har gjort at det å kjenne til helsemessige forhold i familie og slekt har større betydning for behandling og forebygging enn tidligere. Stiller donorbarn med handicap i møte med det moderne helsevesenet?
Hvor reell er retten til å kjenne sitt opphav når Norge importerer sæd fra en rekke andre land?
Utenlandske mannlige donorer rekrutteres i dag på kommersielle vilkår til bruk i norske klinikker. Hvordan kan tilhengerne da argumentere for å innføre eggdonasjon på samme vilkår som sæddonasjon uten at det medfører kommersiell utnyttelse av kvinnekroppen?
Listen kan gjøres adskillig lengre. Norske medier har en jobb å gjøre for stemmer som ikke blir hørt.