Digital sårbarhet

Nesten samtidig som kunstig intelligens oppdaget Korona-vuruset, klarer NRK å rote til hele MGP-avstemmingen.
18. Februar 2020

På nyttårsaften, nesten to uker før Verdens Helseorganisasjon, varslet det lille selskapet BlueDot i Canada om at det var en epidemi på vei. Korona-utbruddet i den kinesiske byen Wuhan er trolig den første epidemien som ble fanget opp av kunstig intelligens. 

Kort fortalt bruker selskapet algoritmer for å analysere og gå gjennom en mengde informasjon. De leser for eksempel 100.000 nyhetsartikler på 65 språk hver dag, flyreisedata, offentlig informasjon om sykdomsutbrudd hos planter og dyr, blogger og andre digitale kilder. 

Ikke bare er det spesielt at selskapet var ute lenge før Verdens Helseorganisasjon, men de varslet også om et utbrudd i et land hvor myndighetene prøvde å skjule det. Kunstig intelligens er altså mektigere enn det mektige kommunistpartiet i Kina. 

Når du hører slike eksempler er det lett å bli begeistret for den digitale fremtiden. Er det rart regjeringen har egen digitaliseringsminister? På mange måter føles det som om vi forlengst er inne i en digital tidsalder, og det er stort sett en fin følelse. Hvem vil vel tilbake til brevgiro, usmarte mobiltelefoner, faks og tykke telefonkataloger?

Men teknologien hakker stadig. Selv om det kanskje ikke betyr all verden, var vi mange som frustrert måtte innse at NRK ikke evnet å ta i mot stemmene sist lørdag. I stedet fikk en liten jury på 30 personer bestemme hvilke fire som skulle gå videre i den norske Melodi Grand Prix finalen. 

Til tross for mye sinne, er det neppe store konsekvenser som følge av MGP-tabben. Men det får en jo til å tenke. Hva om vi hadde hatt digitale valg i Norge? Demokratiet hadde ikke tålt en “MGP-tabbe”.

Og det er blitt dagligdags med digitale tabber, feil som er av mer alvorlig karakter. Bergen hadde nettopp en skandale knyttet til skole-appen Vigilo. Eller hva med Cambridge Analytica som i 2016 solgte informasjon om 87 millioner Facebook-brukere. Kjøper var kampanjen til Donald Trump som skulle bruke informasjonen til å vinne presidentvalget i verdens største supermakt, og det gikk som kjent ganske bra. 

En annen kjent skandale er fitness-appen Polar. Mange har treningsklokker og tilhørende apper fra dette merket. I 2018 avslørte denne appen ved en feil, plasseringen til amerikanske militære og sikkerhetspersonell. I 2018 ble det også kjent at hotellkjeden Marriot ble utsatt for hacking, noe som førte til at informasjon til en halv milliard! mennesker kom på avveie. 

Det er ingen tvil om at vi alle er utsatt for en enorm digital sårbarhet. Både på grunn av den informasjonen som mange digitale enheter har om oss og på grunn av de dagligdagse funksjoner vi er avhengig av. Mange får trøbbel dersom nettbanken er nede mer enn en dag. Hvor lenge klarer vi oss uten mobil? 

På den ene siden kan vi oppdage, behandle og utrydde sykdommer takket være digitale fremskritt, og på den andre siden kan vi miste det aller meste. 

Men mer enn å reflektere over disse store spørsmålene, har vi de siste årene brukt mye energi på å snakke om mobilbruk, antall timer med skjerm og at vi blir usosiale. For noen så er det ingen tvil om at det er alvorlig. Barn sendes på digital detox og jeg har hørt politifolk si de er mer bekymret for ungenes mobilbruk enn ungenes rusbruk.

Mange politikere er bekymret, særlig for oppvoksende generasjon. Kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande uttalte til Dagbladet i forrige uke at hun var redd for at neste generasjon ikke bryr seg om personvern siden de deler “alt” på nett. Den nye statsråden varslet tiltak. I Stavanger har politikerne nettopp innført mobilforbud i skolen, og de minste får ikke lenger egne PC-er. Politikerne i oljebyen mener digitaliseringen har gått for langt.

Vi som har barn vet at bruk av skjerm må reguleres og det er naturligvis fint at skolene også bidrar til at det blir lettere å unngå et 24/7 liv inne på en eller annen digital enhet. Men viktigere enn hvor mye barna bruker nettbrettet, er hva de bruker nettbrettet til. 

Politikerne i Stavanger kan ikke skru tiden tilbake. Men vi kan hjelpe den oppvoksende generasjon til å ta gode digitale valg. Vi må dempe den digitale sårbarheten. For når det fungerer er det fantastisk.

 

Del
Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig leder i eiendomsselskapet Cartas og styremedlem i en rekke selskaper. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere. Twitter: @filiprygg Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip@skaperkraft.no Telefon: +47 918 49 610
Mer fra samme forfatter

Prinsipper i unntakstider

Personvernet blir ikke mindre viktig i møte med livsfarlige pandemier, tvert imot er dette en god test...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 31. Mars 2020

Koronaviruset og de nye ekspertene

Vi er mange som er skråsikre eksperter i disse usikre tider. Men av og til er «vet ikke» faktisk det beste svaret.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 24. Mars 2020

Vi fortsetter arbeidet - fra hjemmekontorene

Norge og mange andre land er i unntakstilstand på grunn av korona-viruset. For Skaperkrafts del betyr...

Publisert: Skaperkraft.no, Filip Rygg
- 13. Mars 2020

Epidemiene vi glemmer

Verden er i alarmberedskap på grunn av korona-viruset, men selv de dystreste spådommene er ingenting mot...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 05. Februar 2020

2019 har vært et fantastisk år

Glem Vy, Brexit, Trumps mange uttalelser og regjeringens kutt i tannreguleringer. 2019 var et utrolig...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 31. Desember 2019
Powered by Cornerstone