Bystyret, politikken og Vårherre

Fremveksten av kristne småpartier og populistiske partier som løfter «kristenfanen» høyt gjør det nødvendig med ny debatt om forholdet mellom kristen tro og politikk.
25. September 2019
Hermund Haaland er utviklingsleder i Skaperkraft og leder Skaperkrafts nye Senter for Tro og Arbeid.
Hermund Haaland er utviklingsleder i Skaperkraft og leder Skaperkrafts nye Senter for Tro og Arbeid. Photo credit: Skaperkraft

Av Hermund Haaland, utviklingsleder i tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken «Samfunnsbygger – kirken ut av isolasjon».

Med partiet De Kristnes inntreden i Kristiansands bystyre, Einar Øgrey Brandsdals støtte til Demokratene og et fortsatt stort KrF i landsdelen, er koblingen mellom kristen tro og politikk stadig aktuell. Mens KrF står i en større kristendemokratisk tradisjon, og sammen med sosialdemokratene har vært den statsbærende bevegelsen i Vest-Europa etter krigen, ser vi nå over hele Europa hvordan stadig flere kristeninspirerte småpartier og større populistiske bevegelser snakke høyt om kristendommens særstilling i samfunnet – og da som regel på bekostning av andre grupper.

Finnes det så legitime koblinger mellom tro og politikk? Gir Bibelen en pekepinn på hvordan kristnes politiske engasjement kan se ut?

Politisering av kristentroen

Selv om det politiske landskapet i Norge og USA ikke er direkte sammenligningsbart, kan en analyse fra professor i religion, kultur og sosial teori ved University of Virginia, James T. Hunter, være verdt å se nærmere på, også for situasjonen her hjemme. I 2010 skapte han stor debatt med boken «To Change the World: The Irony, Tragedy and Possibility of Christianity in the late Modern World». Her tar han et oppgjør med både den kristne amerikanske høyresiden og den styrkemessige langt svakere kristne og progressive venstresiden. Han mener begge bevegelser på feilaktig vis har politisert kristentroen. Med det mener han at den gjengse amerikaner – i stedet for å ha en klar oppfatning av hva det kristne budskapet egentlig handler om – får et bilde av Gud utfra det de kristne politiske bevegelsene forfekter. Det vil etter mitt skjønn også være en fare her til lands.

Hvis kristne i politikken kun blir opptatt av noen få klassiske verdispørsmål, som eksempelvis abort eller familie, står vi i fare for å signalisere at det kun er dette kristen tro og samfunnsengasjement handler om. På samme måte vil et kristent engasjement som kun handler om fattigdomsbekjempelse, også gjenspeile et alt for snevert gudsbilde.

Hunter mener Jesu budskap først og fremst handlet om «Guds rike» i bred forstand.  Det handler om å elske sin neste som seg selv, om å vende det andre kinn til, men også om å våge stå for noen verdier selv om omgivelsene ikke aksepterer dem.

I stedet for et primært politisk uttrykk for troens verdier skisserer Hunter et konsept han kaller «trofast nærvær» - hvor kristne først og fremst forsøker å leve ut «Guds rikes verdier» i praktisk handling både i sine fellesskap og som samfunnsborgere ellers. Han kaller kristne til å leve overgitt til hverandre og til storfellesskapet på en måte som merkes, i en tid som stadig sterkere preges av individualisme og trangen til egen vinning og «likes» på sosiale medier.

Ta medansvar for alles beste – ikke for «kristne særinteresser»

Men, påpeker Hunter, kaller Jesus også sine disipler til å være «lys og salt» i samfunnet. Allerede i 1. Mosebok ser vi at Gud også gir mennesket kallet til å forvalte og råde over skaperverket. Det kan utvilsomt leses som å ta medansvar for samfunnsutviklingen, også i og gjennom politikken. Det er her en kristen må holde tungen spesielt beint i munnen. Når hun eller han får politisk makt, vil kallet til å «elske sin neste» bety at det ikke bygges samfunn for kirkelig eller «kristenpolitiske» særinteresser, som historien dessverre har mange eksempler på.

Fra Bibelens første sider til dens siste slutt, er det et grunnleggende karaktertrekk som fremkommer ved Gud: Han gir mennesket fri vilje. På mange måter kan Bibelen derfor leses som et forsvar for det liberale demokrati. Et kristent samfunnsengasjement vil handle om å arbeide for rettferdighet og gode livskår – for alle. Ikke bare for kristne, ikke bare for deg selv, dine nærmeste eller din egen folkegruppe. I tillegg er Bibelens Gud også i høyeste grad Skaperen som gir inspirasjon til å skape arbeidsplasser, kunst- og kulturuttrykk, eller på andre måter å bruke sine evner til å bygge gode samfunn. Å tilrettelegge for dette vil i høyeste grad være «kristne verdier»!  

Ser vi på partiene som løfter kristennavnet eller «kristne verdier» høyt i våre dager, både i Norge og Europa, er nettopp faren at det forfektes ekskluderende verdier som kun gjelder de få – enten det gjelder en etnisk folkegruppe eller kristne særinteresser. På samme tid gjør en moderne, sekulær samtid det lurt i å ikke kaste babyen ut med badevannet. Selv om «kristne verdier» altså kan misbrukes, har Bibelens verdier også i høyeste grad bidratt til å forme hele vår europeiske kulturkrets. I en sekulær tid er det verdt å spørre oss selv om vi kjenner oss selv og vår arv godt nok.

Filosof Henrik Syse pekte i tankesmien Skaperkrafts bok «Gud i Grunnloven» (2014) på at kanskje de viktigste røttene til Grunnloven lå i kristen tenkning og tradisjon. Er det et område – også med inspirasjon fra Bibelens tankegods – vi alle bør kunne samles om å arbeide for i politikken, er det dette: Å vedlikeholde og styrke tilliten både til hverandre og til våre demokratiske institusjoner. I dag er det nettopp demokratiet – og dets nedarvede verdier – vi ikke lenger kan ta helt for gitt.

Kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 21. september 2019.

Del
Hermund Haalander internasjonal leder i tankesmien Skaperkraft, med ansvar for oppbygging av tankesmiens europeiske arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

Hva kan oljemette Norge lære av Israel?

Vi i Norge må fremover raskt omstille oss fra dyp oljeavhengighet. Da har vi trolig mye å lære av...

Publisert: Finansavisen, Hermund Haaland
- 27. Mai 2019

Samfunnsbygger

Hva har tro med jobb og samfunnsbygging å gjøre?

Publisert: Hermund Haaland
- 15. Februar 2019

Hva gjør kirker og menigheter med frafallet blant unge kristne?

Å separere troen fra arbeid og karriere gjør at mange unge troende opplever kristenlivet irrelevant, mener...

Publisert: Hermund Haaland, Oda Stendal
- 28. Januar 2019

Styrt av roboter

Skal vi fremover unngå å bli styrt av robotene, blir det desto viktigere at Vårt Land også peker på...

Publisert: Vårt Land, Hermund Haaland
- 30. Mai 2018

Hva kan vi lære av Israel?

Oljemette Norge trenger flere jobbskapere i verdensklasse. Hva kan vi lære av 70-åringen Israel?

Publisert: Dagens Næringsliv, Hermund Haaland
- 25. Mai 2018
Powered by Cornerstone