Hva mener Jesus om ytre bomring?

Alt for mange har negative opplevelser med kristendommen og kirken. Jeg håper årets påske kan bli en ny anledning til å oppsøke hva som skjedde for 2000 år siden.
16. April 2019

Det kan være vanskelig å snakke om tro i Norge. Vi liker helst at den er privat. Du kan tro hva du vil, men ikke plag andre med dine livsanskuelser. Noen deler av året er det likevel  mer vanlig at troen blir synlig, som nå i påsken - høytiden som markerer Jesus død og oppstandelse.

For meg er troen personlig, den handler om mitt forhold til noe som er mye større og mektigere enn meg selv. Men troen er ikke privat, det er ikke noe jeg kan eller vil skjule. Det er en del av identiteten, en del av det som gir livet mening og en del av det som definerer hvem jeg vil være.

Jeg tror at noe av grunnen til at troen presses inn i en privat sfære, er at alt for mange mennesker har hatt dårlige erfaringer med andre som skal representere religiøse sammenhenger. Det har skjedd mye skadelig i såkalt “kristen” regi. Det har vært aktører som har gitt Jesus et ufortjent dårlig rykte. Vi har sett miljøer som i stedet for å være Jesus lik, har vært ekskluderende, utrygge og fordømmende.

Det er dessverre mange nordmenn som fortjener en beklagelse for hva de har opplevd i møte med kirken og dens ivrige ambassadører..

Vi mennesker er dårlige på å skille mellom ufullkomne mennesker, og en fullkommen Gud. Det er ikke meg eller biskopen folk skal like, hvis noen skal utforske den kristne tro. Det handler ikke om å stemme KrF, synge i kor eller å gå i kirken. Troen er ulik, den er personlig og den er uavhengig andre mennesker.

Vanligvis bruker jeg denne spalteplassen min til å løfte frem et politisk budskap, standpunkt og vinklinger som det er mange meninger om. Jeg har tidligere vært aktiv i Kristelig Folkeparti, partiet som sier de bygger politikken sin på kristne grunnverdier. Men jeg kan avsløre at det verken finnes kristen politikk eller noen kristen fasit på hva som er riktig takst i bomringen. Det heller ikke slik at vi har en fasit for hva som er rett politikk i konflikten mellom Israel og Palestina - til tross for at mange av mine trosfeller gjerne hevder dette.

Vi må altså vokte oss for å ta Jesus til inntekt for egne standpunkt. Ufullkomne mennesker vil aldri kunne yte Jesus rettferdighet.

Påsken er en fin tid til å tenke gjennom eget ståsted. Hva betyr egentlig det som skjedde for 2000 år siden? Hvilken relevans har det i dag?

Påsken startet med palmesøndag, dagen da Jesus red inn til Jerusalem og ble hyllet av folkemengden, under en uke før folket ropte korsfest, korsfest. Skjærtorsdag er til minne om at Jesus vasket føttene til disiplene, og at han innstiftet nattverden, måltidet som minner oss om hva Jesus ga til verden. Langfredag var dagen Jesus ble korsfestet, mens 1. påskedag er dagen Jesus stod opp igjen fra det døde.

For deg som husker kristendomstimene, husker du gjerne hvorfor Jesus døde på korset. Det handlet om å ta på seg all verdens synder og ugjerninger. Han gjorde altså ikke for seg selv, men for alle oss andre. Det var ikke en tilfeldig handling som nå forteller oss om datidens straffemetoder, men det oppfylte hele teksten.

Om du tror, tviler eller ikke tror. Påskens budskap er inspirerende og kan vanskelig ignoreres.

Noe av det fascinerende med den Jesus vi leser om i Bibelen, er at han stadig utfordret makten og de religiøse lederne. Mens religionen la tunge rammer for livet, var Jesus kommet for å sette mennesker fri. Han sa at kjærligheten til vår neste oppfylte hele loven.

Gjennom hans egne lidelser, ser vi en frelsesskikkelse som er prøvd i alt. Og gjennom nåden som er gitt oss i kraft av det han gjorde for oss, er historien om frelseren fra Midtøsten først og fremst en historie om hva vi er gitt, ikke om hva vi skal gjøre eller oppnå. Dessverre tror mange at kristendom handler om regler og handlinger.

Evangeliet er radikalt, men hele grunnforståelsen er at vi mennesker er ufullkomne - derfor kom Jesus, derfor døde han på korset. 

I 2030 skal vi markere 1000-års jubileet for begivenhetene på Stiklestad. I det neste tiåret vil vi få mange historier om hva det betydde at kristendommen fikk fotfeste i landet. Og det er ikke rent lite.

Påsken er derfor mer enn egg, krim, fjelltur og ytre bomring. For meg er det påminnelsen om at noen ofret alt for at andre skulle få leve.

 

God påske!

Del
Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig leder i eiendomsselskapet Cartas og styremedlem i en rekke selskaper. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere. Twitter: @filiprygg Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

Vennskap bekjemper fordommer

Det er farlig når vi ikke forstår hverandre. Med avstand skapes frykt og intoleranse.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 10. Oktober 2019

Menighetene må tåle kritisk søkelys

Filmen Disco er nådeløs med flere kristne miljøer. Dette er noe vi bør ta godt i mot, selv om den...

Publisert: Skaperkraft.no, Filip Rygg
- 07. Oktober 2019

La taperne vinne noe

Mange styrer etter ABBA-slageren “The winner takes it all”, men det gir dårligere kommuner, bedrifter og organisasjoner.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 02. Oktober 2019

Ja, vi elsker dugnad

Den norske dugnaden er ikke særlig frivillig, men den er viktig. Samtidig må vi la folk få snike seg unna.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 21. Mai 2019

En venn unna et godt liv

Utenforskap, barnefattigdom, unge uføre og arbeidere som utnyttes grovt. Store utfordringer har noen ganger...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 19. Mars 2019
Powered by Cornerstone