Hva kan historien lære oss i debatten om abortlovens graderingsparagraf?

Rettsstaten hviler på prinsippet om alle menneskers likeverd. Den skal sikre oss rettssikkerhet, og at at vi alle vernes av de samme lover og etter de samme standarder.
20. November 2018

Hver 17. mai hyller vi de 112 kloke Eidvollsmenn som ga oss grunnlaget for det moderne demokratiet. Da er det grunn til å spørre hvorfor det måtte ta 99 år før våre fremste menn aksepterte at et sant demokrati forutsetter stemmerett for alle kvinner.

I 1978 tok Stortinget steriliseringsloven ut av lovverket vårt. Den ble innført i 1934 og åpnet for «kontroll av mindreverdige individers forplantning av slekten», slik ett av medlemmene i den lovforberedende komiteen uttrykte det. Den ble blant annet bruk til å tvangssterilisere kvinner av romanifolket.

Vi er alle barn av vår tid. Historien minner oss om betydningen av å utfordre hverandre og se i «blindsonen». Hva er det våre etterkommere i ettertidens klare lys vil påpeke at vi gjorde galt?

Samme år som steriliseringsloven ble avskaffet ble Lov om svangerskapsavbrudd vedtatt i Stortinget. Dette var før fosterdiagnostikken systematisk kunne avdekke Downs syndrom, og lenge før blodprøver kunne vise fosterets genetiske egenskaper. Paragraf 2 c) fikk følgende ordlyd: «Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».

Hvorfor er det slik at egenskapene til et foster kan være selvstendig grunn for abort etter uke tolv? Hva forteller det om hvordan vi ser på mennesket? Er alle like mye verdt i et samfunn som graderer fosterets vern etter disse kriteriene? Det er forbudt å opplyse om kjønn før uke tolv. Hvorfor anser vi abort på grunnlag av kjønn som diskriminering, mens abort på grunnlag av andre egenskaper ikke er det?

I generasjoner har vi sten for sten bygd en rettsstat med likeverd gjennom å utfordre oss selv på etablerte oppfatninger. Generasjonene før oss har kjempet mot graderingssamfunnet. Nå er det vår tur.  Vi bør unne oss en åpen diskusjon om hvorvidt neste skritt burde være å tilby samme vern også for de med flere kromosomer, eller med sykdommer som tilfeldigvis lar seg avdekke i svangerskapet.

Som lovteksten viser så handler spørsmålet om lovens paragraf 2 c) ikke om den gravide kvinnes rett til selv å bestemme før uke 12.

Vi bør ikke nærme oss noen sider ved abortspørsmålet uten å respektere kvinners interesser og opplevelser. Også likestillingen mellom kvinner og menn har en kort historie i rettsstaten. I denne kampen har nettopp juridiske rettigheter og lovenes symbolkraft og signaleffekt vært hovedtema. Er det ikke et paradoks hvis det skulle være en motsetning mellom kvinners rettigheter og likeverd for syke og utviklingshemmede?

Del
Mer fra samme forfatter

Et forsvar for dårlige ledere

Så er det byråd Inga Marte Thorkildsens tur. Hun tar plass i rekken av profilerte personer som får...

Publisert: Aftenposten, Øyvind Håbrekke
- 27. September 2018

Morskapet er blitt politikk

Er det virkelig en statlig oppgave å befrukte friske kvinner?

Publisert: Bergens Tidende, Øyvind Håbrekke
- 30. Mai 2018

Forlater Venstre sin liberale arv?

Venstre mener at barn skal kunne ha fire juridiske foreldre. Er Trine Skei Grande i ferd med å forlate...

Publisert: Verdidebatt.no, Øyvind Håbrekke
- 14. April 2018

Hva er barnets rettigheter?

«Barns rettigheter må sikres, også ved surrogati,» skriver Geir Kvarme og Helge Ytterøy L’orange i Åpne...

Publisert: Aftenposten, Øyvind Håbrekke
- 06. April 2018

Barnets ubetydelige rettigheter

I debatten om eggdonasjon er det barnas rettigheter som får minst oppmerksomhet.

Publisert: NRK Ytring, Øyvind Håbrekke
- 02. April 2018
Powered by Cornerstone