Et forsvar for dårlige ledere

Så er det byråd Inga Marte Thorkildsens tur. Hun tar plass i rekken av profilerte personer som får søkelyset rettet mot sin lederstil. Medarbeideres kritikk og varsler er førstesideoppslag i Afteposten onsdag.
27. September 2018

Jeg har ingen forutsetninger for å uttale meg om byrådens lederstil. Den generelle utfordringen i denne type saker er at lederen aldri vil kunne fortelle sin versjon i mediene. Som lesere vil vi aldri kunne få hele bildet av saken og vedkommendes lederstil.

I slike saker kan funnene som omtales ofte være varsler om alvorlige forhold, men også mer generell informasjon, eksempelvis resultater av medarbeiderundersøkelser. Vi trenger varslingsinstituttet. Det finnes ledere som ikke bør være ledere og som er helseskadelige for sine medarbeidere. Mediene har også sin oppgave i å dekke slike saker. Vi ser også at det til tider refereres til kritikk fra medarbeidere som har en viss allmenn karakter i den forstand at den er til å kjenne igjen på mange arbeidsplasser.

Uten å undervurdere følgene av dårlig lederskap og alvoret i varslersaker, så gir disse ulike historiene derfor grunn til noen generelle betraktninger om lederskap og forventninger til ledere.

Etter at jeg for 22 år siden avsluttet studiene i ledelse og personaladministrasjon, har jeg arbeidet under eller nær 15-20 ledere.

De har vært svært ulike. Men de har hatt èn ting til felles. De har hatt noen svake sider som i særlige situasjoner har kommet tydelig frem. I årenes løp har jeg blitt mer bevisst på at de fleste av disse dårlige sidene ikke skyldes manglende lederkompetanse, men reflekterer trekk ved deres personlighet. Personligheten kan ikke endres. Men om lederen er seg disse svakhetene bevisst er det mulig å redusere og kompensere ulempene de medfører.

Ledere er mennesker. Jeg er privilegert og har til gode å mistrives i en jobb. Men om du mener å ha den perfekte sjef, er du heldig. Det skyldes også sannsynligvis at du er så heldig å ha en god kjemi med vedkommende. Videre kan vi anta at noen av dine kolleger oppfatter din leder annerledes enn deg.

Ledere skal ta beslutninger. De skal godkjenne eller avvise forslag fra medarbeidere. De skal prioritere både sin egen og virksomhetens tid. Derved løftes noen medarbeidere og deres ansvarsområder frem i lyset, andre får mindre oppmerksomhet. Det er sjelden tid til å adressere og analysere alle medarbeidernes reaksjoner og opplevelser av beslutningsprosessene. Noen ganger oppleves lederne arrogante, bråe og ufølsomme.

Medarbeidere er også mennesker. De reagerer på lederens atferd, svært individuelt. Som blant lederne er det også store variasjoner blant medarbeiderne hva gjelder sensitivitet og ikke minst trygghet på seg selv og egen rolle.

Nettopp trygghet er ut fra min erfaring en av de grunnleggende trekkene ved en leder som avgjør hvordan vedkommende fungerer i rollen. Ledere som er trygge på seg selv tåler å bli utfordret, de kan erkjenne feil og lære. På samme måte kan ledere som ikke er trygge på seg selv reagere irrasjonelt og skape ubehageligheter, og stenge rommet for konstruktiv kritikk og utvikling.

Hvem bør bli ledere? Det finnes neppe tall på antall lederstillinger i næringsliv og offentlig forvaltning. La oss for enkelthets skyld si at det finnes 50 000 stillinger for topp- og mellomledere i kommune, stat og næringsliv. Finnes det 50 000 mennesker i norsk arbeidsliv som har summen av de lederegenskaper som kreves for å få motiverte medarbeidere, godt arbeidsmiljø, lavt konfliktnivå, åpenhetskultur, læringskultur og ivareta hennes hovedoppgave som er å skape resultater for virksomheten?

Svaret er nei. Vi er dømt til å leve med ledere som er mennesker. Et av de mest effektive bidragene du kan gi for at din organisasjon skal lykkes er å spille sjefen god.

Det er ikke 50 000 gode ledere som kan gi oss en mer effektiv offentlig sektor og mer lønnsomme bedrifter. Men dersom vi har lærende ledere som våger å være i utvikling, kan vi nå langt.

I politikken er det, i enda større grad enn ellers, slik at partiledere og statsråder ikke rekrutteres til stillingen på grunnlag av ledererfaring eller fordi de er gode til å lede medarbeidere, men på grunnlag av helt andre kvaliteter.

Til unge mennesker på vei ut i arbeidslivet er det greit å si med en gang: Du vil møte dårlige ledere. Du kommer til å oppleve å ligge søvnløs med klump i magen fordi du føler deg dårlig behandlet. Ledere kommer til å ligge søvnløse med dårlig samvittighet på grunn av uheldige episoder med deg. Sannsynligvis tenker dere ikke på de samme episodene.
Velkommen til arbeidslivet!

Del
Mer fra samme forfatter

Morskapet er blitt politikk

Er det virkelig en statlig oppgave å befrukte friske kvinner?

Publisert: Bergens Tidende, Øyvind Håbrekke
- 30. Mai 2018

Forlater Venstre sin liberale arv?

Venstre mener at barn skal kunne ha fire juridiske foreldre. Er Trine Skei Grande i ferd med å forlate...

Publisert: Verdidebatt.no, Øyvind Håbrekke
- 14. April 2018

Hva er barnets rettigheter?

«Barns rettigheter må sikres, også ved surrogati,» skriver Geir Kvarme og Helge Ytterøy L’orange i Åpne...

Publisert: Aftenposten, Øyvind Håbrekke
- 06. April 2018

Barnets ubetydelige rettigheter

I debatten om eggdonasjon er det barnas rettigheter som får minst oppmerksomhet.

Publisert: NRK Ytring, Øyvind Håbrekke
- 02. April 2018

Staten bestemmer ikke hvem som er mora di

Det er ikke liberalt å tillate eggdonasjon. Kanskje er det heller autoritært?

Publisert: VG, Øyvind Håbrekke
- 28. Mars 2018
Powered by Cornerstone