Hva kan vi lære av Israel?

Oljemette Norge trenger flere jobbskapere i verdensklasse. Hva kan vi lære av 70-åringen Israel?
25. Mai 2018

 

Selv om Erna Solberg jevnlig messer om omstilling og janteloven er på retur,  bærer de fleste av oss fortellingen om at vi kan lene oss på den trygge velferdsstaten. Om ikke den fortellingen endres, fostrer vi neppe tilstrekkelig av det vi fremover trenger: jobbskapere med vekstambisjoner.

Andelen nordmenn som ønsker å starte egen virksomhet er nesten halvert mellom 2005 og 2015, i følge Global Entrepreneurship Monitor: Kun 4,8% av oss er inne på tanken. Tallene spriker og noen piler peker også riktig vei. Aldri før har det blitt startet så mange foretak, i følge SSB. Men ser vi på investeringstakten i gründerbedrifter er vi fortsatt dårligst i den nordiske klassen.

Da jeg sammen med kollega Nicolai Strøm-Olsen i fjor skrev boken «Startup Israel», saumfarte vi et av verdenes heteste områder for teknologibedrifter. I det israelske «Wadi Valley» gikk investeringen i nystartede bedrifter opp fra beskjedne 58 millioner dollar i 1991 til formidable 3,3 milliarder dollar i år 2000. Og veksten fortsetter. Det lille landet som uten Negev-ørkenen i sør kun er på størrelse med Vest-Agder fylke, har hele 300 F&U-sentre, 6000 reelle startups og mer enn 260 akseleratorprogrammer.

Det som stadig gikk igjen i våre intervjuer, var forståelsen av at Israels innovasjonskraft skyldtes landets dyptliggende argumenterende kultur. Israels legendariske statsminister Golda Meir skal en gang ha sukket over at «Israel er et land av tre millioner statsministre som alle ønsket å gjøre ting på sin måte». Fra barnsben av lærer israelerne å debattere – og ha sterk tiltro til egne meninger. Dette har dype røtter i den jødiske religion og historie.  

Inbal Arieli, CEO ved Startup Nation Central (en organisasjon som hjelper nye gründere å navigere i det israelske gründermiljøet), fortalte oss om en undersøkelse som sammenlignet det israelske utdannelsessystemet med det fra Singapore. Barna fra Singapore gjorde det jevnt over bedre enn de israelske, men det interessante var metodebruken. Hvor barna fra Singapore hadde kommet frem til rett svar ved å bruke eksakt samme fremgangsmåte, hadde israelerne brukt 14 ulike. Færre av dem fikk helt rett svar, men mange av dem fant svaret ved bruke sin egen metode.

Dersom vi vil gi norsk ungdom mer av denne kreativiteten og selvstendigheten, må vi endre skolen.

I en av de mest sette TED-talkene noensinne, Ken Robinsons: «Do schools kill creativity?» fra 2007, peker han på at skoler burde fremme et større mangfold ved å tilby et bredere pensum og ved å stimulere individuell læring. I tillegg bør skolen fremme større nysgjerrighet ved bruk av flere kreative undervisningsformer. Spesielt mener han det må legges mindre vekt på standardisert testing.

Skal Norge omstilles, må alle aktører i undervisningssektoren i langt større grad ta eierskap til behovet for å endre fortellingen om Norge og innretningen av skolen deretter. Det er politikernes ansvar, og flasketuten peker på kunnskapsministeren.

I denne fortellingen kan heltene med fordel være samfunnsbyggere som Trond Mohn og Hans Nielsen Hauge.

Norge har andre konkurransefortrinn enn Israel, men det er lærdom i å se hvordan de har utnyttet sine. Israel er et lite land med kun 8.5 millioner mennesker. Landet er omringet av naboer som vil ha minst mulig med dem å gjøre. Da er det lite å hente i hjemmemarked og nærmarkeder. Israelske startups må globaliseres fra første dag, og dette er de svært dyktige på. Gjennom tette bånd til andre globale innovasjonsmiljøer, spesielt i USA, blir israelsk høyteknologi raskt koblet på globale virksomheter.

I lys av dette er det ikke sikkert inntreden av utenlandske eiere og globale partnerskap er negativt for innovasjonsevnen – tvert i mot. Det israelerne har vært dyktige på, er å beholde F&U-miljøene i hjemlandet mens teknologien skaleres globalt. Israelske startup har også lært av amerikanernes skaleringsevne og i arbeidet med «Startup Israel» så vi derfor en økende trend i at israelskfødte selskap forble og vokste seg store i Israel.

Når Norge skal omstilles raskere fremover, bør vi derfor intensivere dyrkingen av en sulten, samfunnsbyggende gründerkultur. Da blir både skolens evne til å formidle den rette fortellingen om Norges fremtid viktig, i tillegg til gründermiljøets egen evne til å koble med både norsk og internasjonalt næringsliv. Men fortsatt må Erna ta ledelsen.

Del
Hermund Haalander internasjonal leder i tankesmien Skaperkraft, med ansvar for oppbygging av tankesmiens europeiske arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

Styrt av roboter

Skal vi fremover unngå å bli styrt av robotene, blir det desto viktigere at Vårt Land også peker på...

Publisert: Vårt Land, Hermund Haaland
- 30. Mai 2018

Påskebudskap: Dette kan gründere lære av skaleringskongen Jesus

Enhver gründers drøm er å se sin idé fly langt, lengre og lengst. I så måte er det mer å hente enn...

Publisert: Shifter.no, Hermund Haaland
- 30. Mars 2018

Fremtidsmakten

Som kristne har vi tradisjon for å ønske å påvirke landets fremtid. Den defineres i økende grad av gründere.

Publisert: Dagen, Hermund Haaland
- 29. November 2017

Startup Israel

Featuring the entrepreneurs: Jon Medved, Our Crowd, Rob Anders, NiiO, Michael Granoff, Maniv Mobility,...

Publisert: Hermund Haaland, Nicolai Strøm-Olsen
- 05. Oktober 2017

Julens budskap og Kinas vekst

Det er ikke bare Kinas økonomi som er i utvikling, men også landets kultur. Troen på barnet i krybben...

Publisert: Minerva, Daniel Joachim Kleiven, Hermund Haaland
- 23. Desember 2016
Powered by Cornerstone