Digital hets og selvskading

Det er på høy tid at vi snakker om digital selvskading og hva som ligger bak den enorme mengden med netthets.
09. Mars 2018

I egne TV-show oppsøkes noen av de som bruker sin ytringsfrihet på ulike nettfora til å skrive grov hets og sjikanerende meldinger. Hensikten er i tillegg til underholdningsverdien å skremme andre fra å sjikanere kjendiser og andre. Om dette fungerer etter hensikten er det lite som tyder på, det har i hvertfall ikke blitt mindre ubehageligheter de siste årene.

En annen måte å ta hetserne på, har vært å dele det som skrives, til spott og spe. For eksempel ved å retweete (republisere) meldinger på Twitter, eller ta skjermdump og dele på sin Facebook-profil. Det kan da ofte fungere som et fin måte å få hetse hetserne.

Denne hetsen av hetserne kan føles godt for alle parter. For de som ut av det blå har fått en stygg melding, for deres følgere og for den som hetser. Det høres kanskje merkelig ut at det skal oppleves godt å bli hengt ut som en fæl hetser, men for noen er dette selvskading - de får bekreftet at de er et dårlig menneske og for andre er dette mer narsissistisk - det gir næring til egoet.

Det er mye som blir skrevet som aldri ville blitt sagt muntlig. Bak skjermer og tastatur, er det gjerne lettere å lire av seg usakligheter og diverse oppgulp. Men det er ikke bare drittpreik eller sleivspark vi leser fra de såkalte “nett-trollene”, men det er også tegn på at noe er i psykisk ubalanse. Kanskje har nettet først og fremst synliggjort de utfordringer som ligger der ute.

Selvskading er utbredt blant ungdom. I følge sykepleien.no oppgir hver femte ungdom i Norge at de har skadet seg selv med vilje. Tradisjonelt handler selvskading om fysiske handlinger som for eksempel kutting, hvor mange norske ungdommer som skader seg selv digitalt er vanskelig å finne tall på, men vi har fått mange internasjonale studier som trolig er overførbare til norske forhold.

Det handler ikke først og fremst om hets rettet mot andre, men om hets direkte rettet mot seg selv. University of Wisconsin kom i fjor med en studie hvor de hadde intervjuet over 5000 amerikanske tenåringer. Der oppga nærmere seks prosent de hadde opprettet en anonym konto i sosiale medier for å skrive negative kommentarer om seg selv. Andre studier har vist enda høyere tall, som den til The Massachusetts Aggression Reduction Centre i 2013, hvor hele 1 av 10 sa at de hadde trakassert seg selv online.

I 2013 var det mye oppmerksomhet rundt Hannah Smith, en engelsk tenåring som valgte å henge seg selv etter å ha blitt trakassert i lang tid. Den triste historien, ble om mulig, enda tristere, da undersøkelser viste at mer enn 98 prosent av de trakasserende meldingene, var sendt av 14 år gamle Hannah selv.

Således kan man kanskje si at digital selvskading er ikke problemet, det er bare et symptom på at noe er veldig galt.

Studiene fra de amerikanske institusjonene viser til at dette ofte handler om et rop om oppmerksomhet, et ønske om at noen skal forsvare en og den psykologiske biten som vi også finner rundt mer tradisjonell selvskading: Handlingen gjør at det andre vi bærer av emosjonell smerte, får mindre fokus.

Nesten alle barn i skolealder går nå rundt med en smarttelefon. På skolen har de gjerne tilgang til iPader, slik de også har hjemme. Fantastiske muligheter og enorme utfordringer. Vi har som foreldre ingen kontroll på hva de gjør og hva de oppsøker eller hvem og hva som oppsøker dem.

Og når det oppstår problemer, hva kan man så gjøre i en verden hvor alt skal være digitalt?

Som en mor nylig poengterte overfor meg: Hvis hun visste at barnet sitt ville kutte seg, hadde hun fjernet alle kniver og skarpe gjenstander. Men det er ikke så lett å fjerne mobilen til tross for at den er direkte farlig. Mobilen er ikke bare arenaen for digital selvskading, men den er også busskort, fotoapparat, kalkulator, sikkerhet og barnets sosiale bindeledd til resten av verden.

Vi kan ikke reversere den digitale verdenen, men vi kan legge rammer og ikke minst følge med. For ikke så lenge siden ble det rapport om gledelig nedgang i rusbruk blant ungdom, men det er ikke sikkert det har blitt færre problemer, det har muligens bare flyttet seg.

Men netthets og digital selvskading er ikke først og fremst et ungdomsproblem. Selv synes jeg det kan være fortvilende å se språkbruken enkelte eldre har på nett. I en svensk undersøkelse som kom ut i forrige uke, pekte forskerne på at de særlig var forbløffet over kvinner over 65 år.

 

Så dette handler om oss alle.

Del
Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig leder i eiendomsselskapet Cartas og styremedlem i en rekke selskaper. Høsten 2017 kom Rygg med sin første bok, Fremtidens tapere. Twitter: @filiprygg Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

Er møtet du skal på, viktig?

Helgen etter at jeg giftet meg, dro jeg på landsmøte i partiet. Et spennende møte, men en håpløs prioritering.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 13. November 2018

Familiene vet bedre enn regjeringen

Mens stadig flere mener vi voksne bør ha sekstimers dag, kommer det også forslag om heldagsskole for...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 16. Oktober 2018

10 saker jeg vil ha på trykk

Kreklingbær i nesen? Gi meg heller en sak om de norske heltene som opererer neser (og mye annet) i Afrika.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 31. Juli 2018

Når du ikke kan stole på staten

Vi bør alle protestere når det offentlige ignorer vedtak i domstolene, eller gir innbyggere og bedrifter...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 29. Mai 2018

Staten bestemmer slektstreet

Vi liker å tro at vi blir stadig mer liberale og frie, men boken “Den liberale familie” forteller en...

Publisert: Korsets Seier, Filip Rygg
- 13. April 2018
Powered by Cornerstone