Falske nyheter bør kunne straffes

Forsøk på å manipulere valg synes å bli stadig vanligere. Norge bør følge Frankrikes eksempel og bruke lovverket mot fake news.
16. Januar 2018

Frankrikes president Emmanuel Macron vil ifølge EUobserver endre landets lover slik at myndighetene kan fjerne og blokkere såkalt «fake news» i sosiale medier under valgkampen. Utspillet fra Macron er lett å forstå. Han opplevde selv hvordan russiske aktører prøvde å påvirke den franske presidentvalget i fjor.

Det britiske selskapet Bakamo undersøkte hva slags linker som ble delt av franske brukere i forkant av valget. Så mye som en av fire linker var fake news. Kort fortalt var dette linker som i stor grad favoriserte anti-EU kandidatene Marine Le Pen og Jean-Luc Melenchon. I tillegg viste undersøkelsene at de russiske medieaktørene RT og Sputnik stod bak spredningen av en del av det som best kan beskrives som anti-EU propaganda.

Også i Norge har vi mange eksempler på fake news. Noen ganger er det lett å avsløre, som en del av det som kommer fra russiske miljøer. Særlig har vi fått mye fake news rundt Russlands annektering av Krim i Ukraina og deres militære innsats i Syria.

EUobserver viste før sommeren over 2,900 eksempler på russiske fake news. Noe av det som er sjokkerende med oversikten er russernes forsøk på å lage fake historier på overgrep utført av flyktninger. Historier som også har høy delbarhet blant innvandringskritiske miljøer i Norge. På den måten kan russiske nett-troll presse frem flere motsetninger, større politisk uro og også en strengere asyl- og innvandringspolitikk.

Vi skal alltid sette ytringsfriheten høyt og på ingen måte forsøke å lovmessig begrense denne ytterligere. En sannhet for meg er ikke nødvendigvis en sannhet for alle andre. Men det er forskjell på en frisk meningsbrytning og bevisste forsøk på manipulasjon. Spesielt ille er det at våre frie demokratiske valg angripes. Hva som har skjedd rundt norske valg vet vi lite om, trolig har vi så langt vært ganske skjermet. Men det er ingen grunn til å tro at Norge ikke også vil kunne bli utsatt på forsøk på manipulasjon.

Derfor mener jeg det må være mulig å bruke lovverket slik Macron vil, uten å svekke ytringsfriheten. Tvert i mot vil ytringsfriheten og verdien av de ulike ytringene øke, dersom løgn og manipulasjon begrenses.

Både finansielle og politiske kriser handler som regel om tillit – eller rettere sagt, mangel på tillit. Det hjelper ikke å ha tilgang på store økonomiske ressurser hvis ikke du har et marked og et samfunn basert på tillit mellom partene. Fake news er som en hissig bakterie, som angriper tilliten og som på sikt kan gjøre samfunnet sykt, i verste fall føre til at viktige institusjoner ødelegges.

Psychology Today skrev i 2011 om finanskrisen og hvordan økonomer stadig glemmer at tillit er den viktigste valutaen. De viste blant annet til undersøkelser der Norge skilte seg ut med en befolkning hvor 65 prosent hadde grunnleggende tillit til samfunnet rundt seg, mens bare 5 prosent i Peru hadde tilsvarende grad av tillit.

Adgang til å bruke lovverket mot fake news er også potensielt noe som kan svekke tilliten i samfunnet. Kanskje litt paradoksalt når hensikten er det motsatte. Dersom Norge gjør som Frankrike, må det gjøres på en måte som ikke gir myndighetene mulighet til å hindre et mangfold av meninger og måter å formidle disse på. Det må gjøres et godt stykke arbeid for avgrense en lovregulering til å hindre for eksempel manipulasjon av valg.

Når vi blir bedt om å beskrive trusler mot Norge er det nok mange som peker på terror, krigsmakten Russland og ustabiliteten i deler av Midtøsten og i Nord Korea. Det er fullt mulig å miste nattesøvnen bare av å lese Twitter-meldingene til USAs president Donald Trump. Men er dette Norges største trusler? Er dette Europas største trusler?

Om ikke fake news er større, ville jeg i hvert fall likestilt det med sikkerhetsuroen overfor ulike land og faren for terrorangrep. Det gir kanskje ikke umiddelbare utslag, men på sikt er det svært bekymringsfullt. Gledelig således at EU like før jul bevilget penger til anti-propaganda arbeid og at det nå ser ut til å ta lovmessige grep rundt omkring i Europa. Norge bør komme etter.

Del
Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig leder i eiendomsselskapet Cartas og styremedlem i en rekke selskaper. Høsten 2017 kom Rygg med sin første bok, Fremtidens tapere. Twitter: @filiprygg Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

10 saker jeg vil ha på trykk

Kreklingbær i nesen? Gi meg heller en sak om de norske heltene som opererer neser (og mye annet) i Afrika.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 31. Juli 2018

Når du ikke kan stole på staten

Vi bør alle protestere når det offentlige ignorer vedtak i domstolene, eller gir innbyggere og bedrifter...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 29. Mai 2018

Staten bestemmer slektstreet

Vi liker å tro at vi blir stadig mer liberale og frie, men boken “Den liberale familie” forteller en...

Publisert: Korsets Seier, Filip Rygg
- 13. April 2018

Tolket i verste mening

Debattene blir muligens skarpere, men verken samfunnet eller politikken vinner når meningsmotstandere tolker...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 10. April 2018

Digital hets og selvskading

Det er på høy tid at vi snakker om digital selvskading og hva som ligger bak den enorme mengden med netthets.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 09. Mars 2018
Powered by Cornerstone