Øyvind Håbrekke er faglig leder i tankesmien Skaperkraft. Håbrekke har lang politisk erfaring, blant annet som politisk rådgiver og statssekretær for statsråd Einar Steensnæs i Olje- og energidepartementet fra 2001–2004 og som statssekretær for statsråd Knut Arild Hareide i Miljøverndepartementet 2004–2005. Han var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag i perioden 2009–2013, og satt i Stortingets familie- og kulturkomité. I tillegg til sin politiske erfaring har han også vært miljørådgiver i Norges Rederiforbund, prosjektleder i MARUT, assisterende direktør i Energi Norge og kommunikasjonssjef i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.
Twitter: @oyvindhaabrekke
E-post: oyvind[at]skaperkraft.no
Telefon:970 62 368
Det livssynsåpne samfunn - unntatt Buskerud
Etter at det nå i flere år har vært bred tilslutning til målet om det livssynsåpne samfunnet, er det svært overraskende å lese intervjuet med rektor ved Røyken videregående skole i Vårt Land onsdag 6. september.
09. September 2017
Oppsiktsvekkende.
Hun nekter elevene å opprette et kristent skolelag ved skolen. Trosutøvelsen «behøver ikke gjøres på skolen», sier hun. Det mest oppsiktsvekkende er at hun hevder at rektorene i Buskerud har felles standpunkt i saken.
Det hadde vært interessant å se en juridisk vurdering av om elever på videregående skoler, mange av dem er også myndige, kan nektes å etablere organisasjoner. Jeg er ikke tilhenger av unødige og detaljerte nasjonale retningslinjer som overstyrer lokalt handlingsrom. Men å nekte unge, frie mennesker å engasjere seg, etablere lag og foreninger ved en offentlig skole, det burde ikke være gangbar mynt i 2017.
Synlig tro. Det bør politikere både på nasjonalt og regionalt nivå markere her. Signalet fra alle videregående skoler til 200.000 unge elever bør være: Vi vil ha mer frivillighet. Vi vil ha mer engasjement. Vi vil ha flere lag og foreninger der ungdom møtes og trenes i demokrati og organisasjonsbygging. Vi vil ha meninger. Vi vil ha synlig tro tilstede der mennesker møtes.
Skolene er av våre viktigste øvingslokaler for demokrati og det livssynsåpne samfunn. Men de er mer enn det. De er også en stor del av unge menneskers liv. Der skal de kunne være som hele mennesker.
