Sofaen bestemmer

Klisjeen er sann. Du kan avgjøre valget. De fleste valg i Norge avgjøres med noen få stemmer.
20. Juni 2017

Om noen få måneder er det igjen valg i Norge. Asylbarna, trosfrihet, tvillingabort, E16, E39, jødenes rettigheter i Norge, eggdonasjon, surrogati, bybanen og mange andre viktige saker vil bli tema i den neste stortingsperioden. Hvem som får flertall i Stortinget har således stor betydning.

 

Ofte blir sagt at “du kan avgjøre” eller at “noen få kan bestemme landets retning”. Men det er vanskelig å tro på slikt, det kan føles langt til Oslo og Løvebakken, og det er tross alt ganske mange som deltar i valget. Denne spalten kunne selvsagt være skrevet om noen måneder, gjerne i september når det er valg, men dette handler ikke bare om å stemme, det handler også om betydningen av at vi engasjerer oss nå. Det gjelder å søke informasjon slik at det er mulig å mene noe om hvem vi vil skal styre skuten de neste fire årene.

 

Hver fjerde nordmann stemmer ikke når det er stortingsvalg. I stedet for å finne et valglokale i løpet av valgkampen, vinner sofaen. For demokratiet er det bra hvis flest mulig deltar i valgene, og for partiene ligger en potensiell seier ofte i sofaen. For partiene er det selvsagt viktig å sloss om de som har tenkt å stemme på andre partier, men klarer de å mobilisere noen av hjemmesitterne, så kan det være langt mer effektivt. Høy mobilisering gir ofte valgseier.

 

Husk at mange av Stortingsmandatene bestemmes av noen få hundre stemmer, noen ganger enda færre! Særlig de minste partiene, kan vippes den ene eller andre veien pga noen få stemmer. Det handler både om sperregrensen og om kampen små partier har mot enda mindre partier, hvor det foregår en slags kannibalisme, slik at ingen blir representert. Dette har vi sett både mellom miljøpartiene og mellom kristne grupperinger.

 

Mange land har en sperregrense ved valgene, hvor hensikten er å unngå at for små partier blir representert i nasjonalforsamlingen. I Norge er den satt til fire prosent, og det er partiene som kommer over fire prosent ved stortingsvalget, som kjemper om de 19 utjevningsmandatene. Av en total på 169 stortingsrepresentanter er det altså et mandat i hvert fylke som fordeles ut ifra en total, noe som særlig kommer de minste partiene (over fire prosent) til gode.

 

De minste partiene får nemlig ikke alltid uttelling gjennom de såkalte distriktsmandatene, og er dermed prisgitt utjevningsmandatene. Dersom partiet har fått mange stemmer i ulike fylker uten å få noen innvalgt, kan dette bidra til at de får en representant som utjevningsmandat i for eksempel Nordland. Dermed blir ikke stemmene i de andre fylkene bortkastet, din stemme bidrar til at partiet du stemmer på blir representert på Stortinget.

 

Ofte blir det sagt at det ikke har noe å si hvem som styrer landet. Erna eller Jonas. Siv eller Trygve. Knut Arild eller Audun. Ja, vi er velsignet med gode politiske ledere som alle er hardtarbeidende og idealistiske i sin tilnærming, men det er forskjeller. Viktige samferdselsprosjekt skal avgjøres, store lokaliseringsdebatter venter, flere etiske spørsmål vil bli tema og fremtidens Norge skal bestemmes nå. Det bør være nok å nevne olje, friskoler og skatt for å minne alle om at det er forskjeller mellom partiene.

 

Kanskje kan vi også ta ansvar for at kollegaer, venner og andre bekjente velger å delta i årets valg. Se for deg en menighet, idrettsklubb eller stor arbeidsplass hvor hver fjerde ikke stemmer, dersom de hadde vært mobilisert ville det kunne bestemt hvem som fikk siste mandatet i et fylke. Selvfølgelig vil mange i stort sett alle grupper stemme forskjellig, men kanskje er det noen saker som opptar noen dem mer enn andre. Og da vil det ikke bare bli flere stemmer totalt, men også en økt andel til de partiene som svarer best på de sakene ulike grupper er opptatt av. Et slik sak kan være E16, hvor det trolig vil være betydningsfulle geografiske forskjeller.

 

Ingen av oss blir 100 prosent enig med ett parti. Skulle vi hatt partier som mente akkurat det samme som oss selv, ville vi trengt mer enn fem millioner partier i Norge. For noen kan nok valgomatene hos de ulike nettavisene være nyttige hjelpemiddel for valg av partier, men et enda bedre tips er å ta en titt på det ideologiske grunnlaget. Det er ikke uvesentlig hva slags grunntanker som er basis for den konkrete politikken.

 

Det høres kanskje litt kjedelig ut, men det er verdt å bruke litt tid på politikkens fundamenter. Det er utrolig mange saker vil dukke opp i løpet av en fireårsperiode, mange av sakene vil aldri være omtalt i et partiprogram, og da er det ideologien som vil være utslagsgivende. Det er således viktigere å være fornøyd med partiets fundament, enn hva de mener i alle mulige saker.

 
 
Del
Filip Rygg er leder i Stiftelsen Skaperkraft. Han har tidligere vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. I tillegg til å være leder i Skaperkraft, er Rygg også daglig leder i eiendomsselskapet Cartas og styremedlem i en rekke selskaper. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere. Twitter: @filiprygg Facebook: /politikk Instagram: @filiprygg E-post: filip@skaperkraft.no Telefon: +47 918 49 610
Mer fra samme forfatter

Prinsipper i unntakstider

Personvernet blir ikke mindre viktig i møte med livsfarlige pandemier, tvert imot er dette en god test...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 31. Mars 2020

Koronaviruset og de nye ekspertene

Vi er mange som er skråsikre eksperter i disse usikre tider. Men av og til er «vet ikke» faktisk det beste svaret.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 24. Mars 2020

Vi fortsetter arbeidet - fra hjemmekontorene

Norge og mange andre land er i unntakstilstand på grunn av korona-viruset. For Skaperkrafts del betyr...

Publisert: Skaperkraft.no, Filip Rygg
- 13. Mars 2020

Digital sårbarhet

Nesten samtidig som kunstig intelligens oppdaget Korona-vuruset, klarer NRK å rote til hele MGP-avstemmingen.

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 18. Februar 2020

Epidemiene vi glemmer

Verden er i alarmberedskap på grunn av korona-viruset, men selv de dystreste spådommene er ingenting mot...

Publisert: Bergens Avisen, Filip Rygg
- 05. Februar 2020
Powered by Cornerstone