Farlig sjarm på nettet

Jenter tar bilde av seg selv i ­bikini og legger ut på Facebook eller ­Snapchat. Det ser uskyldig ut, men kan være starten til å bli utnyttet ­av ­menneskehandlere.
09. September 2016

Organisasjonen Moviera,­ nederlandsk politi og byen Arnhem gjennomførte nylig et felles­ eksperiment med «falske loverboys» (menneskehandlere)­ for å se om unge mellom 12 og 21 år faller for triksene som disse­ bruker­ for å lure jenter til å ­arbeide for dem. 46 prosent av de unge som ble testet gikk fem på og ville dermed ha vært et potensielt ­offer for menneskehandel.

Eksperimentet ble gjort etter lengre tids fokus på en urovekkende økning i ungdoms-prostitusjon i Nederland. Etterhvert har det kommet mange nitriste historier om hvordan unge jenter har latt seg lure av såkalte «loverboys».

Menneskehandler. Loverboy er et gammelt navn for menneske­handler. En loverboy bruker lang tid for å tiltrekke seg jenter som han vil ha kontakt med, for deretter å utnytte dem. Av ulike fagmiljø i Nederland er de beskrevet som «psykologer», men av den onde sorten. Psykologisk avhengighet og manipulasjon brukes for å bygge en nær relasjon. Med «kjærlighet» i form av oppmerksomhet og gaver ­lurer loverboys disse jentene til å jobbe for seg som en tilbake­betaling, ofte i prostitusjon.

Tidligere kunne det være et langsiktig arbeid å plukke ut jenter. Loverboys måtte stå utenfor skoler eller ungdomsfengsler for å kunne plukke ut passende jenter, og å følge dem opp. Med ­Facebook derimot, og andre ­sosiale medier, er alt endret. Også for loverboys. En stor andel ofre for menneskehandel, særlig i prostitusjon og tvangsarbeid, er rekruttert via internett, ifølge EU-rapporten om framdriften i kampen mot menneskehandel.

Triksene. Eksperimentet i Arnhem viste at det tar i gjennomsnitt en uke fra en loverboy får kontakt med ei jente han ikke er kjent med, før hun begynner å falle for triksene hans. Nesten halvparten går i fellen. Et av ­eksemplene som ble brukt i forbindelse med presentasjonen, var en jente som hadde åpen profil på Facebook og hadde svart på en gutt som likte bildet hennes. Gutten fulgte opp med en kommentar her og der, og ­etter kun en uke med mye kommunikasjon, hadde hun sendt sitt første nakenbilde til ham. Med nakenbildet på telefonen hans ble han ikke så snill lenger. Han truet med å publisere bildet på nettet eller å gjøre noe overfor hennes familie hvis hun ikke gjorde hva han ville. Han kjente til familien hennes via bilder lagt ut på Facebook. Hun ble tvunget til å jobbe for ham som mindreårig prostituert.

Norsk problem. Med en stor økning av bruk av sosiale medier er dette noe å tenke på. Også for Norge.

I aldersgruppen 16-19 år er 95 prosent innom Facebook daglig. Og selv om også bestemor for lengst har kommet seg på Facebook, er bruken blant 13-24 åringene desidert størst. Sosiale medier har også forandret mengden informasjon som andre enkelt kan utnytte. Ett søk, og man vet hvem familien og vennene dine er og hvor dere er «checked in».

Sosiolog Berit Skog gjennomførte i 2015 en spørreundersøkelse blant rundt 1.100 norske Snapchat-brukere. Fra undersøkelsen kom det fram at over 50 prosent av brukerne i alderen 15 – 24 har mottatt intime snapper, med også at sjokkerende 32 prosent av dem mellom 13 og 15 år fått det samme.

Evig på nett. Det er lett å glemme at en tre sekunders Snap, blir en evighet på nett. For mange av disse bildene blir stjålet og ender opp på internasjonale nettforum, som beskrevet i NRK Beta's artikkel: «På et stort internasjonalt forum deles det hundrevis av kompromitterende bilder av unge norske kvinner. Norsk politi kjenner til forumene, men er ikke i stand til å sette en stopper for aktiviteten.»

Skolen. Når politiet har store­ vansker med å stoppe deling av slike bilder på nett, må innsatsen settes inn på et tidligere tidspunkt. Både foreldre og skoler må snakke mer om sosiale medier, og konsekvensene av alt man deler. Særlig når vi ser hva som skjer i land nær Norge.

Selv om vi ikke har spesifikke tall fra Norge, er det ingen grunn til å tro at fenomener som loverboys ikke også eksisterer her. Dette er noe myndighetene er nødt til å undersøke. Vi trenger tall og kunnskap om utbredelsen i Norge. Skal vi klare å stoppe grov utnyttelse av barn og ungdom må vi vite mer om omfang og metoder.

Sosiale medier har forandret verden, og dét ikke bare til det gode.

Del
Mer fra samme forfatter

#Slavetech

A snapshot of slavery in a digital age

Publisert: Catharina Drejer
- 06. Februar 2019

«Tech for good» på sårbares bekostning

Teknologiske løsninger kan hjelpe mennesker i nød og fangenskap, men når teknologien svikter er det sårbare...

Publisert: Shifter.no, Catharina Drejer
- 25. Januar 2019

Teknologisk innovasjon bidrar til slaveri

Krigen i Kongo er ikke en etnisk eller religiøs krig. Det er en krig om ressurser. En stor del av...

Publisert: Vårt Land, Catharina Drejer
- 27. Desember 2018

De glemte slavene på nett

Slaveriet digitaliseres. Stadig mer av det foregår på nett. Da må vi også bruke digitale våpen i kampen mot slaveriet.

Publisert: VG, Catharina Drejer
- 28. November 2018

Blockchain-teknologi kan brukes mot slaveri. Men vi kjenner ikke alle konsekvensene

Blokkjedeteknologi kan brukes i kampen mot slaveri. Men sårbare barn må aldri bli prøvekaniner for teknologenes...

Publisert: tu.no, Catharina Drejer
- 19. November 2018
Powered by Cornerstone