Kamp for åpen dialog

Terroraksjonen til Anders Behring Breivik var et resultat av et ekstremt pessimistisk syn på samfunnsutviklingen generelt og på innvandring og muslimer spesielt. Forebygging krever forpliktende fellesskap og at vi unngår svartmaling av vårt flerkulturelle samfunn.
15. April 2013

Terroraksjonen til Anders Behring Breivik var et resultat av et ekstremt pessimistisk syn på samfunnsutviklingen generelt og på innvandring og muslimer spesielt. Forebygging krever forpliktende fellesskap og at vi unngår svartmaling av vårt flerkulturelle samfunn.

Terroren har rammet oss alle. Tusenvis er direkte berørt. Millioner kjenner på avmakt, sorg og frykt. Det gjelder kristne og muslimer; det gjelder de med sterk tro og de som i større grad er tvilere. De fleste ser den store verdien i samhold og fellesskap på tvers av ulikheter. Vi tror på muligheten for fredelig sameksistens. Det forutsetter imidlertid forpliktende dialog og flere felles møtepunkter. Det er lett å konstatere at Anders Behring Breivik opplevde seg selv som en minoritet. Han hevder i sitt manifest at han er blant svært få som innser at kulturmarxistisk tankegang har inntatt nesten alle medier og politiske partier. Videre hevder han at 95 prosent av alle europeere vil fordømme handlingene hans. Vi håper det er flere – og vi er svært takknemlige over at fordømmelsen av terroren har vært så unison. Vi som skriver denne artikkelen representerer også minoriteter – henholdsvis innvandrere og muslimer, og aktive kristne. Slik vet vi også noe om hvilke mekanismer som kan trå i kraft når mennesker føler seg marginalisert. De som opplever seg i mindretall, står i fare for å bli isolert. De kan oppleve seg misforstått og stigmatisert. Vi må fortsatt skille skarpt mellom ytringer og vold. Vi tar sterk avstand fra Anders Behring Breiviks verdensbilde, fra hans retorikk og fra hans politiske ideer. Derfor vil vi motarbeide hatet. Det er vårt håp at mennesker i landet vårt – uavhengig av religion og livssyn – kan fastholde alle menneskers ukrenkelige verdi. Men det er umulig å forby hat. Vi ønsker fortsatt ytringsfrihet. For å gjøre veien fra hat til handling så lang som mulig, er det viktig med dialog, argumentasjon, og debatt. Det kan være farlig å drive de som er konspiratoriske under jorden, slik at de skjuler sine egentlige meninger, motiver og mål. Dialog har vist seg å virke overfor mange ekstreme grupper.  Feks har Minotenks dialogserier på Litteraturhuset forandret både steinkastende, jødehatende og kvinneundertrykkende individer. Vi må ha tro på dialog som middel til å forandre alle typer fordommer og myter. Med dialog kan vi ikke bare forandre islamister; vi må ha tro på at dialog også kan forandre dem med fremmedfrykt og de med rasistiske følelser i seg. Når debatten om samfunnsutviklingen skal føres, må vi ta på alvor at perspektivene varierer enormt. Men den åpne dialogen frykter verken hard ordveksling eller islamistisk eller rasistisk retorikk. Vi må holde fast ved at den gjensidige tvers igjennom ærlige dialogen har større betydning enn den tilslørte og forsiktige. Den åpne debatten vil fremtvinge nyansering og balanse. Vi lever i et samfunn der mye fungerer godt. Når den politiske debatten raser, er det en stor fare for unødig svartmaling. Det vrimler av eksempler på at integreringen fungerer, at mennesker med bakgrunn utenfor Norden, opplever seg som stolte nordmenn. Denne virkelighetsbeskrivelsen vil vi hegne om. Og vi har tro på at en åpen debatt vil etterlate mer treffsikkert virkelihetsbildet av samfunnsutfordringene enn at det ender med overdrivelser. Vi vil arbeide for fortsatt og forsterket dialog. Men slik forsterket dialog krever innsats, ikke bare fra oss samfunnsdebattanter, men fra oss alle.

Del
Abid Q. Raja er advokat, stortingskandidat for Venstre og initiativtaker til tenketanken Minotenk.
Hermund Haalander utviklingsleder iSkaperkraft og leder for Senter for tro og arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no Telefon: +47 920 39 201
Hermund Haalander utviklingsleder iSkaperkraft og leder for Senter for tro og arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no Telefon: +47 920 39 201
Mer fra samme forfatter

Populister som bygger murer, undergraver kristne verdier

Selv om de hevder å forsvare kristendommen i Europa.

Publisert: Aftenposten, Hermund Haaland, Øyvind Håbrekke
- 11. November 2019

Bystyret, politikken og Vårherre

Fremveksten av kristne småpartier og populistiske partier som løfter «kristenfanen» høyt gjør det nødvendig...

Publisert: Fædrelandsvennen, Hermund Haaland
- 25. September 2019

Hva kan oljemette Norge lære av Israel?

Vi i Norge må fremover raskt omstille oss fra dyp oljeavhengighet. Da har vi trolig mye å lære av...

Publisert: Finansavisen, Hermund Haaland
- 27. Mai 2019

Samfunnsbygger

Hva har tro med jobb og samfunnsbygging å gjøre?

Publisert: Hermund Haaland
- 15. Februar 2019

Hva gjør kirker og menigheter med frafallet blant unge kristne?

Å separere troen fra arbeid og karriere gjør at mange unge troende opplever kristenlivet irrelevant, mener...

Publisert: Hermund Haaland, Oda Stendal
- 28. Januar 2019
Powered by Cornerstone