Når ”Vi-følelsen” forvitrer

Noen uker etter Utøya-massakren og bombingen av regjeringsbygget er støvet i ferd med å legge seg. Mange har gledet seg over mye samhold. Men vil vi klare å mobilisere mot de underliggende samfunnsutfordringene som peker i en annen retning?
15. April 2013

Noen uker etter Utøya-massakren og bombingen av regjeringsbygget er støvet i ferd med å legge seg. Mange har gledet seg over mye samhold. Men vil vi klare å mobilisere mot de underliggende samfunnsutfordringene som peker i en annen retning?

Til verdens forundring har vi samlet oss i et kollektivt, samstemt "vi står sammen" og "vi vil ikke la hatet gro". Vi fylte hovedstadens gater med roser – og kjærlighet. Vi kjente samhørigheten på tvers av våre ulikheter. Noe dypt og vakkert i den norske folkesjelen steg frem, slik vi bare har hørt våre beste- og oldeforeldre fortelle fra frigjøringsdagene i 1945. Men vil vi-følelsen vare? "Vi som slår sprekker" er tittelen på Hilde Sandviks kronikk i BT 2. august. Vi er ikke så like som det kan synes ut i blomsterhavet, og godt er kanskje det. Fenomenet er ikke heller ikke bare norskt: 31. juli beskriver Aftenposten hvordan samholdet i New York avtok relativt raskt etter 11. September 2001. "Etter angrepene mot New York i 2001, blomstret patriotismen og samholdet, akkurat som i Norge nå. Men det varte ikke lenge". Underliggende trender kan møte oss hardt "Ut av kjærlighetspsykosen" skriver Maren Næss Olsen og fortsetter trenden i sin kommentar i Morgenbladet 5. August. Hun utdyper: "Jeg går ut av det store omsorgsfulle "vi". Burde jeg bli lenger i det som har skjedd? Hun beskriver hvordan hverdagen er i ferd med å innhente oss; hvordan det er de pårørende som bærer sorgen videre. Vi andre sørger kanskje aller mest over at virkeligheten ikke er like rosenrød som før. I 2009 skrev FAFO på vegne av Røde Kors en rapport om "De 10 største humanitære utfordringene i Norge" det kan være verdt å trekke frem igjen. Den kan kanskje både bidra som en forklaring på underliggende trender i det samfunnet som også Anders Behring Breivik var en del av. Den beskriver også en del tendenser som kaster lys over den sterkt beklagelige muslimhetsen som fremkom i timene før gjerningsmannen ble pågrepet. Dette er trender det kan være meget klokt å beholde langt fremme i bevisstheten både i den forestående valgkampen, for oss som samfunnsdebattanter og for den enkelte. Gjør vi ikke det, kan vi som samfunn måtte møte oss selv i døren like hardt som redningspakkene for finanskrisen i 2008 nå brutalt møter amerikanske og sør-europeiske politikere og innbyggere. Det koster å utsette det som er krevende. Rapporten, som ble offentliggjort 17. Februar 2009, beskriver 10 humanitære utfordringer som truer grunnlaget for velferdsstaten og det gode samfunn. I denne sammenheng vil vi trekke frem tre: marginaliseringsspiraler, spesielt for innvandringsgrupper, ensomhet og unges psykiske lidelser. Marginaliserte innvandrere, ensomhet og psykiske lidelser "Til tross for innsats på flere områder brytes ikke marginaliseringsprosesser og ulikhet reproduseres", heter det i rapporten. Ulike former for marginalisering og utenforskap nevnes, men spesifikt heter det at "etnisk minoritetsbakgrunn er en risiko for marginaliseringsspiraler". Vi vil legge til: denne gryende marginaliseringen kan bidra til økt spenning mellom etniske grupper, slik vi har sett innvandringsdebatten omkring for eksempel utviklingen i Groruddalen har tiltatt bare over det siste året. Den andre trenden vi vil trekke frem, er ensomhet. Rapporten definerer ensomhet som "en følelse av savn etter nær sosial kontakt. (...) Det at mennesker har kontakt med hverandre er viktig for den enkeltes velferd. Sosial kontakt mellom samfunnsborgere er dessuten en forutsetning for sosial tillit." Den siste trenden vi vil belyse påpeker en stigning i andelen unge som sliter med sin psykiske helse. Her heter det: "Over flere år har vi registrert en økning i unge som blir uføre på bakgrunn av psykiske lidelser. (...) Utvikling i ungdoms psykiske helse er urovekkende og må tas på alvor." Sosial kapital på gyngende grunn Konklusjonen av disse trendene (sammen med sju andre; utestengning fra utdanning og arbeidsliv, huller i velferdsstatens sikkerhetsnett, sosial ulikhet, vold i ungdomsmiljøer, nye trusler mot likestillingsidealet og narkotika og rusmiddelmisbruk) er, i følge rapportens konklusjon: vår sosiale kapital er på gyngende grunn. I konklusjonen heter det: "Sosial kapital er en betegnelse på tilliten i samfunnet: tillit mellom individer, tillit mellom borgere og politikere, tillit til samfunnets institusjoner. Det norske velferdssamfunnet er tuftet på solidaritet, likhetsidealer og høy grad av tillit." Slik vi ser denne analysen, utfordrer den både våre politiske valg men ikke minst våre individuelle valg. Den sterke "vi-følelsen" som fremkom etter 22/7 kom ikke fra ingensteds. Den er trolig dypt forankret i vår kultur; det vil si den er et uttrykk for verdier som er reprodusert gjennom generasjoner og således internalisert i hver ny generasjon. Etter vårt skjønn viser FAFO-rapporten at disse verdiene er i ferd med å svekkes. Stemmer det, må det bevisste, individuelle valg og prioriteringer til for å styrke og vedlikeholde den. Individuelle valg og prioriteringer Botemiddel mot ensomhet kan ikke bevilges over statsbudsjettet. Det kan bare kjærlige handlinger, tid og omsorg fra medmennesker og aktiv deltakelse i sosiale nettverk. Det krever noe av både de ikke-ensomme og den som opplever seg ensom, avhengig av den enkeltes ressurskraft til å møte følelsen med. Botemiddel mot økt innvandrerskepsis og marginalisering av minoriteter krever også mer enn økte bevilgninger over offentlige budsjetter, den krever økt kontakt på tvers av etniske skillelinjer. Det fordrer igjen aktive beslutninger om blant annet økt sosial kontakt med mennesker som er annerledes enn oss selv. Det kan helt enkelt utfordre oss alle til å gå ut av vår egen komfortsone. Botemiddel mot psykiske lidelser må definitivt inkludere bedre offentlige behandlingstilbud, men vil helt klart også styrkes av medmenneskelig kontakt og kjærlighet. Onde sirkler brytes ikke bare av individets innsats og hjelp, men også av den sosiale konteksten individet er en del av. Det krever et "vi" som vedvarer lenger enn noen traumatiske uker. La "vi"-et vare I følge en rapport fra frivillighets-Norge fra mars 2010 holder ideelle organisasjoner koken. Medlemstallene står rimelig støtt. En ny trend avdekkes like fullt: det er ikke så lett å finne tillitsvalgte lenger. Hvorfor har vi ikke tid? Er vi oss selv nok? Tidsklemme og fritidsklemme er begreper som er hyppig brukt de senere år. Skyldtes noe av disse klemmene problematiske prioriteringer? Ikke alt for mange dager etter den største tragedien på norsk jord siden andre verdenskrig mobiliserer ordførere, ildsjeler og folk flest til innsamling for de sultende og døende på Afrikas Horn. Sultkatastrofen som utspiller seg er den verste på 60 år. Norge viser seg igjen fra sin beste side: midt i sorgen evner vi å strekke oss lenger enn oss selv. Det er kanskje håp for den gyngende sosiale kapitalen likevel. Eller?

Del
Hermund Haalander utviklingsleder iSkaperkraft og leder for Senter for tro og arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no Telefon: +47 920 39 201
Hermund Haalander utviklingsleder iSkaperkraft og leder for Senter for tro og arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no Telefon: +47 920 39 201
Silje Endresen Reme er postdoktor i psykologi ved Harvard University.
Mer fra samme forfatter

Populister som bygger murer, undergraver kristne verdier

Selv om de hevder å forsvare kristendommen i Europa.

Publisert: Aftenposten, Hermund Haaland, Øyvind Håbrekke
- 11. November 2019

Bystyret, politikken og Vårherre

Fremveksten av kristne småpartier og populistiske partier som løfter «kristenfanen» høyt gjør det nødvendig...

Publisert: Fædrelandsvennen, Hermund Haaland
- 25. September 2019

Hva kan oljemette Norge lære av Israel?

Vi i Norge må fremover raskt omstille oss fra dyp oljeavhengighet. Da har vi trolig mye å lære av...

Publisert: Finansavisen, Hermund Haaland
- 27. Mai 2019

Samfunnsbygger

Hva har tro med jobb og samfunnsbygging å gjøre?

Publisert: Hermund Haaland
- 15. Februar 2019

Hva gjør kirker og menigheter med frafallet blant unge kristne?

Å separere troen fra arbeid og karriere gjør at mange unge troende opplever kristenlivet irrelevant, mener...

Publisert: Hermund Haaland, Oda Stendal
- 28. Januar 2019
Powered by Cornerstone