Frykten for det vanskelige

Etter terrorangrepet ville mange ikke bruke navnet til Anders Behring Breivik. Er det mer et uttrykk for at nordmenn skyver det vanskelige under teppet enn relle forsøk på å tie budskapet hans i hjel?
15. April 2013

Etter terrorangrepet ville mange ikke bruke navnet til Anders Behring Breivik. Er det mer et uttrykk for at nordmenn skyver det vanskelige under teppet enn relle forsøk på å tie budskapet hans i hjel?

"Han fortjener ikke min oppmerksomhet", sa Ragna Bakås Sørlundsengen til Aftenposten søndag 7.8 og aksentuerte på den måten mange nordmenn, både ofre og andres, reaksjon etter katastrofen. Også AUF-leder Eskil Pedersen forfektet samme syn i VG Helg lørdag 30.7: "Jeg tenker ikke så mye på gjerningsmannen. Helt seriøst. Jeg bryr meg ikke om ham, jeg er ikke interessert." Også andre ledende AP-politikere, statsminister Stoltenberg inkludert, har forfektet lignende synspunkter. Aftenpostens Paal Audestad kommenterte dette 15. august: "Ragnas "han fortjener ikke min oppmerksomhet" er derfor et tilsvar, et mottrekk rettet mot terrorens oppmerksomhetsstrategi", sier han. Under teppet Spørsmålet er om dette ikke er et reflektert tilsvar men heller en ryggrefleks som ligger i vår norske kultur? At vi helst ikke liker å ta i det vanskelige og at det er mer behagelig å skyve ting under teppet? Vi tror en bred og åpen debatt er nødvendig, også om betente spørsmål. Norge er i følge en del utenlandske observatører, svært konsensusorientert. Det er en felle vi kan gå i også nå. Utøya kan i verste fall forsterke vår tendens til å skyve utfordringer under teppet og samles om en skinnenighet for å ikke skape bry for oss selv. Men det er i vårt samfunn de ekstreme og grusomme tankene til Behring Breivik har fått utvikle seg. Vi trenger å gå i oss selv og det er behov for å skape dialogarenaer hvor også det ikke-politisk korrekte får uttrykk, innenfor anstendige rammer av debatt. Konsensus-orienterte nordmenn "Lederartikler i norske aviser er – med noen unntak – en ganske fargeløs og konsensusorientert materie, kanskje som en gjenspeiling av meningsforskjellene i det norske samfunnet er relativt små", sier politisk redaktør i Bergens Tidende, Sjur Holsen 16. juni i år. Norske ledere er Nordens mest konfliktsky, fremkommer det i en omfattende arbeidsmarkedsundersøkelse utført av Visendi for bemannings- og rekrutteringsselskapet Proffice i 2008. Der fremkommer det at hele 7 av 10 norske ledere har unngått å ta tak i et problem på jobb for å unngå å lage dårlig stemning. AFFs (Administrativt forskningsfond ved Norge Handelshøyskole) Atle Jordahl beskriver i ukeavisen Ledelse nr 14, 2004 konsensusbaserte norske ledere. "Hensynsfulle, konsensusorienterte, usnobbetete og ubyråkratiske er betegnelser som ofte blir brukt. Ser en på de negative karakteristikkene som blir brukt finner en også stor kulturelt betinget variasjon. Likevel vil det være vanlig å høre at norske ledere oppfattes som utydelige, usynlige og dårlige til å fatte klare beslutninger." En av forklaringene til vår norske konfliktskyhet, er det den nederlandske forskeren Gert Hofsteede kaller "power-distance". Fordi norsk kultur har lav maktdistanse mellom leder og medarbeider, kan norske ledere og nordmenn fremstå som dårlige og utydelige beslutningstakere, sammenlignet med ledere fra andre kulturer. En av verdens ledende kapasiteter på endringsledelse, Peter M. Senge (blant annet knyttet til MIT), skriver i sin bok "The Fifth Discipline" om den lærende organisasjonen. Der beskriver han hvordan den gruppen av mennesker som lager en kultur av åpenhet og 100 prosent ærlighet vil få størst læringseffekt og utvikle seg mest fordi alle sider av en sak blir belyst som gir et best mulig beslutningsgrunnlag. Faren ved å være indirekte nordmenn er at vi både kan gå glipp av å få belyst saker  fra flere sider samtidig som at mange kan bli gående med negative følelser fordi man ikke sier hva man faktisk mener. Dette kan være tilfellet både i en arbeidssamenheng og i samfunnsdebatten som helhet. Tilbake til Utøya Flere utenlandske kommentatorer har ment at det er konsensus-Norge som tydelig fremkommer i måten vi sørget på etter Utøya. De kommenterte også måten vi ikke kritiserte politiet før det var gått flere uker. Spørsmålet blir derfor, om de kulturelle trekkene vi ser hos norske ledere gjenspeiler dypere kulturelle trekk enn det forskerne har sett på bedriftsnivå. Da blir det høyst relevant å se om måten vi som nasjon nå møter vår nasjonale tragedie, også influeres av vår tilbøyelighet til å skyve ting under teppet. Reaksjonene etter Utøya i møte med en terrorist i blant oss, kan tyde på dette. Er det på tide å oftere kalle en spade for en spade? Frykter vi å snakke om det vanskelige?

Del
p.Arnfinn Andreas Haram (1948-2012, styremedlem 2011-2012) var pater i dominikanerordenen og kantor og prior i St.Dominikus kloster i Oslo. Han var tidligere prest i Den norske kirke. Han deltok hyppig i samfunnsdebatten og var blant annet fast spaltist i avisene Klassekampen og Vårt Land.
Hermund Haalander utviklingsleder iSkaperkraft og leder for Senter for tro og arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no Telefon: +47 920 39 201
Hermund Haalander utviklingsleder iSkaperkraft og leder for Senter for tro og arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no Telefon: +47 920 39 201
Mer fra samme forfatter

Populister som bygger murer, undergraver kristne verdier

Selv om de hevder å forsvare kristendommen i Europa.

Publisert: Aftenposten, Hermund Haaland, Øyvind Håbrekke
- 11. November 2019

Bystyret, politikken og Vårherre

Fremveksten av kristne småpartier og populistiske partier som løfter «kristenfanen» høyt gjør det nødvendig...

Publisert: Fædrelandsvennen, Hermund Haaland
- 25. September 2019

Hva kan oljemette Norge lære av Israel?

Vi i Norge må fremover raskt omstille oss fra dyp oljeavhengighet. Da har vi trolig mye å lære av...

Publisert: Finansavisen, Hermund Haaland
- 27. Mai 2019

Samfunnsbygger

Hva har tro med jobb og samfunnsbygging å gjøre?

Publisert: Hermund Haaland
- 15. Februar 2019

Hva gjør kirker og menigheter med frafallet blant unge kristne?

Å separere troen fra arbeid og karriere gjør at mange unge troende opplever kristenlivet irrelevant, mener...

Publisert: Hermund Haaland, Oda Stendal
- 28. Januar 2019
Powered by Cornerstone