Totalitære tendenser i norsk helsevesen

Ønsker Helsedepartementet å gi yrkesforbud til kristne leger? Det kan bli resultatet når regjeringen nå vil frata fastleger muligheten til å reservere seg fra å henvise lesbiske par til kunstig befruktning.

Det er vanskelig å unngå inntrykket av at Helsedepartementet tar steg i totalitær retning. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen slo nylig fast overfor Aftenposten at hun ønsker mindre samvittighetsfrihet for leger: «Ingen fastleger kan nekte å henvise lesbiske par til kunstig befruktning eller levere ut prevensjon, selv om det strider mot legens samvittighet.» For å forstå hva som faktisk foregår, kan det være nyttig å se nærmere på den nyliberalistiske ideologien som spøker i bakgrunnen (se her Sigurd Skirbekks «Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre»). Den klassiske liberalismen oppsto på 1800-tallet, for en stor del drevet fram av protestantismens kristendoms- og statsforståelse. Vesentlige trekk ved denne retningen var begrensning av statsmakten, et fritt marked, samt grunnleggende religionsfrihet. Staten hadde sitt område, for eksempel handel og rettsvesen. Kristendommen tok seg av moralsk opplæring og velferd for trengende. Men ingen skulle tvinges til religiøs tro. Nyliberalismen videreutviklet den klassiske liberalismen på flere ulike måter. Individets frihet ble fastholdt, men samtidig ble statens rolle utviklet. Staten skulle nå garantere individets rett til selvrealisering og frie valg, blant annet ved å ta seg av ulike typer av velferd. Imidlertid tok nyliberalismen avstand fra sine religiøse røtter og begynte så og si å leve sitt eget liv. Individualisme, uavhengighet og rasjonalitet ble opphøyd til idealer. Ut fra disse idealene har staten gått inn på stadig nye samfunns-, moral- og livsområder der kristendommen før dominerte. Det er en illusjon å tenke at nyliberalismen er moralsk eller livssynsmessig nøytral. Den påståtte «frie livsutfoldelsen» blir gitt ganske klare føringer, for eksempel i form av menneskerettigheter, anti-rasisme, feminisme, såkalt selvbestemt abort og såkalt seksuell frigjøring. Noen verdier er åpenbart videreføringer av kristne ideer og grunnverdier, for eksempel menneskerettstenkingen eller anti-rasismen. Andre deler av ideologien er åpenbart i strid med tradisjonell kristendom, og også i strid med store deler av den klassiske, filosofiske tradisjonen, for eksempel når det gjelder synet på ekteskapet eller menneskelivets ukrenkelighet. Dette er blant annet grunnen til at moralfilosofen Alasdair Macintyre i boken After Virtue kritiserer nyliberalistisk etikk for å overta visse verdier og forkaste andre uten en tydelig indre sammenheng og en klar rasjonell begrunnelse. Kristent helsepersonell kan derimot slå i bordet med en relativt enhetlig 2000-årig moraltradisjon, vestlig naturrettstenkning basert på klassisk filosofi og et vitenskapelig informert, rasjonelt robust kristent livssyn. Som Princeton-professor Robert P. George argumenterer for i sin bok The Clash of orthodoxies: «Man kan påvise at jødisk-kristen moral rasjonelt sett er overlegen ortodokse, sekulære oppfatninger.» En slik påstand må selvsagt godtgjøres i konkret argumentasjon; de nevnte bøkene er gode steder å begynne. Vårt poeng er at nyliberalismen i realiteten opptrer totalitært – og respektløst overfor de som har en annen ideologisk forankring. Helsedepartementet vil garantere for retten til prevensjon, blant annet kobberspiral, som har en viss aborterende effekt. Og departementet vil garantere for retten til assistert befruktning av lesbiske, noe som løsriver seksualiteten fra familierammen og fører til at barn vokser opp uten biologisk far. Altså: Staten går inn som garantist for helsetjenester som i det minste er moralsk problematiske. I tillegg blir fastleger nektet å utøve sin tjeneste i tråd med et konservativt synspunkt. Det til tross for at en fritaksrett for slikt helsepersonell ikke trenger å innebære noen hindring for at de nevnte retter opprettholdes! Det er å håpe at det snarest innføres fritaksordninger også for fastleger, slik at norsk helsevesen opprettholder en sann liberalisme og toleranse, også for de som har konservative standpunkter.