Nøysomhetens ideal

Vi lever i et forbruks- og overflodssamfunn og samtidig er Europa i ferd med å synke i sin egen gjeld. Er det på tide å pusse støv av nøysomhetens ideal?

Gjennomsnittslønnen for heltidsansatte nærmer seg 500 000 kroner. Nordmenn bruker nærmere 15 millirder på julegaver hvert år. Samitidig er Europa forgjeldet langt forbi en sparereim som burde vært satt rundt livet for lenge siden. Irland med sine 1166 % av bnp i samlet offentlig og privat gjeld er på toppen av listen, i følge E24  22. oktober i  år. Vi her nord har nok olje og gass for mange år enda, og det vil uansett motvirke den europeiske krises effekt på oss i Norge. Arbeid til glede for seg selv og sin neste Noe kan vi kanskje lære av en klassisk kristen tanke i denne situasjonen. Det første man kan si, er at jødisk-kristen tenkning har en veldig positiv, nesten "hellig" forståelse av vanlig arbeid. Adam ble gitt i oppdrag å dyrke Edens hage, å forvalte skaperverket (1 Mos 2,15). Arbeid er en god ting, for det holder oppe skaperverket og samfunnsprosessene, slik Gud ønsker. Og det er en måte å oppfylle de to store budene på (Matt 22,34-40). Når man arbeider, gjør man en tjeneste til ære for Gud og til beste for sin neste. Derfor var også Jesus snekker, og Paulus teltmaker. Og derfor er også det å tjene penger i utgangspunktet en positiv ting. Som Jesus sa: "Arbeideren er sin lønn verd" (Luk 10,7). Det kan ellers nevnes at dette synet på arbeid hos de første kristne var mer eller mindre revolusjonerende i et Romerrike der praktisk arbeid ble sett på som nedverdigende for frie mennesker. Paradoks om rikdom Hva så med pengene? NT har ikke noe direkte forbud mot å være rik. Men den som er rik, bys å være gavmild, raus, og å stole på Gud i stedet for rikdommen (1 Tim 6,17-19). Jesus legger vekt på at ikke pengene skal være drivkraften i livet. Både Jesus og apostlene har en lang rekke svært krasse advarsler mot grådighet, egoisme, havesyke, sløseri og økonomisk undertrykkelse. For å oppsummere litt kort: Grådighet er avgudsdyrkelse, og uforenlig med å være en kristen og få del i det evige livet (Ef 5,1-5). Man skal ikke samle skatter på jorden, og man kan ikke tjene både Gud og Mammon (Matt 6,19-24). De rike som frarøver arbeiderne sin lønn, vil dømmes av Gud, som forsvarer enken og den farløse (Jak 5,1-6).  Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. Kjærlighet til penger er en rot til alt ondt (1 Tim 6,6-10). Det er saligere å gi enn å få (Apg 20,33-35). På denne måten kan man si at den kristne tanke om å investere for å skape verdi, sammen med nøysomhet, sparing og deling med sin neste, er høyst relevant i dag. Enten det er europeiske politikere som har latt seg lokke til overforbruk eller det er den oljebaserte rikdommen her hos oss, vil Bibelens grunntanker kunne bidra svært praktisk i en krevende tid som ligger foran.