Kristen fremmedfrykt

Problemet med kristne som frykter innvandrere er ofte at de ikke kjenner en eneste en.
15. April 2013

Problemet med kristne som frykter innvandrere er ofte at de ikke kjenner en eneste en.

Det denne artikkelen ikke handler om, er regjeringen (eller storparten av opposisjonens) innvandringspolitikk. Det bør absolutt være legitimt å diskutere hvorvidt det er fornuftig med en liberal, moderat eller restriktiv innvandringspolitikk, og om fornuftig/effektiv integrering innenfor alle tre varianter. Det denne artikkelen heller ikke handler om, er at det norske samfunn synes å ha en noe uklar kulturell identitet på noen områder, som gjør at vi som fellesskap ikke definerer klare forventninger til våre nye landsmenn (ei heller våre egne innbyggere, for den slags skyld.) Dette inkluderer vår kristne kulturarv. Det denne artikkelen derimot handler om, er at skal vi ha noen som helst troverdighet som troende i å uttale oss i forhold til innvandring bør hver og en av oss gjøre det vi ikke bare bør som medmennesker, men det som faktisk er forventet fra Mesteren selv; elske vår neste som oss selv. Te-besøk Helt uavhengig av om Ali eller Keila bør få komme inn i kongeriket i 2012, 2014 eller 2020 (som altså er en relevant diskusjon) må vi oppføre oss annerledes mot dem som allerede er her. Som troende burde vi være fremst i rekkene i å delta på te-besøk. Vi burde sågar ha kommet opp med ideen i stedet for Antirassistisk senter, som nylig begynte kampanjen for å oppfordre nordmenn til å invitere innvandrere på nettopp en kopp te. Hver eneste en av oss som overhodet vet om en innvandrer, har sett en i bygden eller i oppgangen, burde gjøre det vi faktisk stort sett alle kan om vi går litt ut av vårt gode skinn; invitere inn til en enkel kopp kaffe. Før du setter smultringen i halsen av å lese dette burde du by Mohammad på asylmotaket en i stedet. Resultatet kan i værste fall bli en smultring mindre på restefesten i misjonsforeningen i januar. I beste fall kan du ha fått deg en ny venn. Mesterens ord er klart. Vi skal elske vår neste som oss selv. Hans drøm er å "gjøre alle til ett i ham", slik han tilrettela for gjennom forsoningen (Ef 2:14ff). Også i GT er budet klart: ta dere av de fremmede i landet (Feks Sak 7:10). Vi kan selvsagt delegere den oppgaven til ti og en halv ildsjel i "Kristent Innvandringsarbeid" (ære være dem for innsatsen). Eller vi kan også ta budet bokstavelig; altså for eksempel invitere på den kaffen. For mange av oss, og det er helt naturlig, vil det å invitere en fremmed og ikke minst en innvandrer med annet språk og annen kultur, oppleves som å gå ut av komfortsonen. Har vi noe å snakke om? Skjønner Ali i nabogaten norsk? Vil ungene deres knuse serviset (de virker jo ikke helt oppdragne)? Hva om de er muslimer? Klart det vil kreve noe. Hva forventer vi? Hvis det å følge Jesus ikke krever noe av oss utover å delta på gudstjenester, gi i offerkurven og bake til kirkekaffen, hvorfor følger vi ham da? For å holde Norge fri for utlendinger? Med kristen bakgrunn Strategisk virker det lite gjennomtenkt. Vi har misjonsmarken for våre dører. Hjemme i bygden vår. I nabolaget. På samme tid strikker vi så mange sokker vi bare kan til inntekt for de likbleke misjonærene våre som har store utfordringer med å trenge gjennom kulturbarrieren til nettopp våre innvandreres familiemedlemmer et sted i Afrika, Asia eller Sør-Amerika. Det betyr ikke et enten-eller. Det er nok flott for stammefolkene å se en likblek misjonær i aksjon. Å følge Jesus betyr også det. Vise hans kjærlighet i fjerne strøk. Nå var det heller ikke det denne artikkelen handlet om. Kallet og innholdet i vår ytremisjon. Det handlet om vår egen fremmedfrykt. Et annet moment er det faktum at nesten 60% av innvandrerne kommer fra land hvor kristen tro står sterkest og at mange av disse da er våre troende brødre og søstre. Tror vi at vi nå er podet inn på samme tre (som Romerne 11 snakker om), hører vi altså sammen på en helt spesiell måte. De er nær familie. Her jeg tusler mellom Oslo vest og og Oslo sentrum snakker jeg også til meg selv.  Kjenner du deg like truffet som meg? Bra. Det er grunnlag for å gjøre noe med saken. La den smultringen gjøre nytte for seg. Inviter til te-besøk. Eller til kaffe, siden innvandrere stort sett er akkurat som oss; noen liker faktisk kaffe  bedre enn te. Kanskje akkurat noen er svak for din variant av Friele frokost? Eller Evergood, for smakens skyld?

Del
Hermund Haalander utviklingsleder iSkaperkraft og leder for Senter for tro og arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no Telefon: +47 920 39 201
Hermund Haalander utviklingsleder iSkaperkraft og leder for Senter for tro og arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no Telefon: +47 920 39 201
Mer fra samme forfatter

Populister som bygger murer, undergraver kristne verdier

Selv om de hevder å forsvare kristendommen i Europa.

Publisert: Aftenposten, Hermund Haaland, Øyvind Håbrekke
- 11. November 2019

Bystyret, politikken og Vårherre

Fremveksten av kristne småpartier og populistiske partier som løfter «kristenfanen» høyt gjør det nødvendig...

Publisert: Fædrelandsvennen, Hermund Haaland
- 25. September 2019

Hva kan oljemette Norge lære av Israel?

Vi i Norge må fremover raskt omstille oss fra dyp oljeavhengighet. Da har vi trolig mye å lære av...

Publisert: Finansavisen, Hermund Haaland
- 27. Mai 2019

Samfunnsbygger

Hva har tro med jobb og samfunnsbygging å gjøre?

Publisert: Hermund Haaland
- 15. Februar 2019

Hva gjør kirker og menigheter med frafallet blant unge kristne?

Å separere troen fra arbeid og karriere gjør at mange unge troende opplever kristenlivet irrelevant, mener...

Publisert: Hermund Haaland, Oda Stendal
- 28. Januar 2019
Powered by Cornerstone