Haugianisme og kirkeplanting

Skal nye menigheter plantes, må flere unge norske kristne på nytt få tak i det haugianske gründerskap. Flere må lære å skape både økonomiske, samfunnsmessige og åndelige verdier.
15. April 2013

Skal nye menigheter plantes, må flere unge norske kristne på nytt få tak i det haugianske gründerskap. Flere må lære å skape både økonomiske, samfunnsmessige og åndelige verdier.

Dagen har den siste tiden fokusert på satsningen på menighetsplantning i norske kirkesamfunn. I intervjuer og kommentarer er både mangel på gründertyper, ressursutfordringer og kristne barnefamiliers flytting til byene nevnt som årsak for manglende vekst. Kanskje et eksempel til etterfølgelse like mye finnes hos vår egen Hans Nielsen Hauge (1771-1824) som i moderne kirkevekstteori. Hans eksempel var "ånd og hånd" – bønn og arbeid. I hans tid betydde det i praksis en opplæring av unge, fattige bønder til næringsvirksomhet kombinert med utrustning til å danne fellesskap i hjemmene. Det var kjernen i det haugianske vennenettverket. Det er behovet også i dag. Mentalitetsendring for gründerskap En mentalitetsendring må trolig til for å få til en kvantitativ økning av nye menighetsdannelser enten det er i by eller bygd. Uten en paradigmeendring i vår tenkning rundt tro, arbeid og livsvalg, får vi ikke til den ønskede langsiktige kirkeveksten. Skal vi være avhengige av at kirkesamfunnene må betale menighetsplantere, eller at fellesskap kun dannes der det er kjekt å arbeide eller bo, blir vi prisgitt organisasjoners økonomi for å finansiere nyplantinger. En mentalitetsendring må også til hva gjelder samfunnsengasjement og verdiskaping. I en samtale med en byråkrat i EUs næringsdepartement for en tid tilbake kom det frem at "... vi i Europa har opplært unge til å søke arbeid i stat eller i større firma - i stedet for å lære dem til å skape egne arbeidsplasser". Situasjonen er trolig lik i Norge, også i kristne sammenhenger. Vi velger livsstil utfra behovet for trygge arbeidsplasser og oppvekstvilkår, slik de fleste nordmenn gjør. Hva om vi heller tok utgangspunkt i å forstå viktige sosiale problemer, sammen med åndelige behov enten det er i by eller i bygd, for så å etablere virksomheter og fellesskap som løser disse på en bærekraftig måte? Eller vi i det minste er villige til å vurdere etablering i "tøffere" deler av landet? Det er kjernen i det sosiale entreprenørskap og i  menighetsplanting. Utbredelse av Guds rike Det er her erfaringene Hans Nielsen Hauge og vennene hans blir relevante. Jeg vil foreslå fire verdier som kan gi fornyet kraft for kristent arbeid: 1)    Økt forståelse av "Guds rike", som var kjernen i det Jesus lærte. Essensen er at vi som troende tilhører et annet rike med kvalitativt gode verdier for alle mennesker. Disse verdiene er evige, men fungerer også i høyeste grad på jorden. Det gir en helhetlig forståelse av at "alt er Guds" – både gudstjeneste/kirkeliv og mitt arbeidsliv. 2)    Ressurser og forvalterskap: Hos haugianerne var "Gudsfrykt og nøysomhet" og forvalterskap viktig. Talentene er gitt oss og skal brukes til glede for Gud, min neste – og meg selv. Verdiskaping er et gode fordi avkastningen brukes til noe større enn egennytte. 3)    Entreprenørskapsevne: Verdier skapes, de kommer ikke av seg selv (for eksempel fra en rik oljestat). Hauge foredlet fattige bønders talenter og lærte dem å ta i bruk lokale ressurser til verdiskapingsformål. Den samme evnen brukte de til å skape fellesskap og ikke godta det bestående. 4)    Samfunnsbygging: Guds rike synliggjøres i et bedre samfunn for alle – ikke bare i menighetsvekst. Når Guds rike utbres, får mennesker det bedre. Haugianerne så utfordringene rundt seg og ble sosiale entreprenører som både bidro til sosial og finansiell verdiskaping. Tar den haugianske arven tak på en slik måte på nytt, vil både nye menighetsfellesskap, dannet av frimodige entreprenører, kunne oppstå. De ville ikke være avhengige av kirkesamfunnenes økonomiske styrke, og de ville bidra til å bygge samfunnet til det beste for alle. Antakelig ville livet også bli et mer spennende prosjekt enn villa, vovs og Volvo.

Del
Hermund Haalander internasjonal leder i tankesmien Skaperkraft, med ansvar for oppbygging av tankesmiens europeiske arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

Påskebudskap: Dette kan gründere lære av skaleringskongen Jesus

Enhver gründers drøm er å se sin idé fly langt, lengre og lengst. I så måte er det mer å hente enn...

Publisert: Shifter.no, Hermund Haaland
- 30. Mars 2018

Fremtidsmakten

Som kristne har vi tradisjon for å ønske å påvirke landets fremtid. Den defineres i økende grad av gründere.

Publisert: Dagen, Hermund Haaland
- 29. November 2017

Startup Israel

Featuring the entrepreneurs: Jon Medved, Our Crowd, Rob Anders, NiiO, Michael Granoff, Maniv Mobility,...

Publisert: Hermund Haaland, Nicolai Strøm-Olsen
- 05. Oktober 2017

Julens budskap og Kinas vekst

Det er ikke bare Kinas økonomi som er i utvikling, men også landets kultur. Troen på barnet i krybben...

Publisert: Minerva, Daniel Joachim Kleiven, Hermund Haaland
- 23. Desember 2016

Gründerskap som balanserer en feminin kirkekultur

Skal vi sikre menns engasjement i kirkelig aktivitet fremover, må mer til enn helgeturer i skauen og...

Publisert: Dagen, Hermund Haaland
- 16. Desember 2016
Powered by Cornerstone