Når ikke næringsministeren klarer å tøyle kreftene er vel trenden umulig å endre?
Demokratiet og våre vestlige samfunn bygger på tillit. Norske ledere står i fare for å bryte ned dette ved å tenke mer på seg selv enn på fellesskapet. Kanskje trenger vi religion og personlig moral likevel?
Dagsavisen slår tirsdag 26. juni stort opp hvordan Telenors Jon Fredrik Baksaas var mannen som startet lønnsfesten i næringslivet. Samtidig forteller NTB om Giskes fallitterklæring når det gjelder å holde lederlønningene nede i statlig eide selskaper. Hva skjer da med sosialdemokratiets grunnleggende tro på at det meste kan styres med lov og struktur? Når ikke næringsministeren klarer å tøyle kreftene er vel trenden umulig å endre? Det er ingen tvil om at ledernes lønnsjag også bidrar til generell lønnsvekst, med påfølgende fare for å svekke vår nasjonale konkurranseevne. Hva kan da gjøres for å dempe lønnsveksten når verken staten eller liberalisme og markedskrefter evner å bidra til moderasjon? Kanskje må vi igjen våge å snakke om personlig moral og gamle prinsipper. «Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem» er et slikt. Ansvaret for fellesskapet gjelder oss alle. Finanskrisen i Europa har mange forklaringsvariabler, men det er åpenbart at det har vært forbruk over evne og for mange ledere har opptrådt med grådighet og kortsiktighet. Det norske samfunnets styrke har vært et sterkt tillitsforhold mellom innbyggere og aktører i næringslivet. Når dette nå svekkes, fører det over tid til økte transaksjonskostnader. Større kontrollbehov, for eksempel overfor korrupsjon eller misbruk av makt, blir også nødvendig. Kanskje bør også samtalen om den enkeltes moralske ansvar få en større plass i den norske samtalen. En tur på søndagsskolen har sjelden skadet noen. Følg debatten
her.
