Er vi alle utilregnelige?

Moderne naturvitenskap kan brukes til mye. Som å hevde at ingen har fri vilje. For filosofen og ateisten Sam Harris er ansvarlighet en illusjon.

  Dommer Wenche Elizabeth Arntzen fastslo, da hun leste opp dommen mot Anders Behring Breivik, at det å bli holdt ansvarlig for sine handlinger er et gode. Konklusjonen ble at terroristen var tilregnelig – noe mange er glade for. Men i skjæringspunktet mellom filosofi og nevrovitenskap hevdes det ofte at alle mennesker dypest sett er utilregnelige, hvis vi med det mener at de kunne ha valgt å handle annerledes. I filosofisk forstand er debatten eldgammel. Men moderne hjerneforskning har bidratt med nye aspekter. En av dem som forsøker å bygge en bro mellom nevrovitenskap og samfunnsdebatten er Sam Harris. Nylig kom han med boken «Free Will». Der forkaster han totalt menneskets frie vilje, og mener konsekvensene blir vidtrekkende – ikke minst for vårt syn på straff og ansvarlighet. Hjernen velger Sentralt for Harris står undersøkelser som antyder at hjernen foretar en masse valg for oss. Vi tror at vi velger, men hjernen har allerede tatt valgene for oss, sier Harris og henviser blant annet Harward-psykologen Daniel Wegner og boken «The illusion of conscious will». Han konkluderer: «Vår vilje er rett og slett ikke noe vi selv lager. Tanker og intensjoner har bakenforliggende årsaker, som vi er uvitende om og ikke utøver noen bevisst kontroll over. Vi har ikke den frihet vi tror vi har.» Nå er det antagelig enighet om at mye menneskelig adferd ikke bare skyldes bevisste overveielser. En hjernesvulst kan gjøre et menneske aggressivt. Lavt blodsukker fører til at mange av oss blir ekstra gretne. Det radikale er at Sam Harris mener alle menneskets handlinger fullt ut kan forklares ved å henvise til prosesser i hjernen vår som vi ikke er bevisste – og som igjen er påvirket av en rekke forhold utenfor vår kontroll. Dermed er det absolutt ingen fri vilje tilbake. Det underlige med argumentasjonen til Harris er at han ikke ser den ultimate selvmotsigelse: For uten fri vilje ribbes boken hans for all mening. Hvert eneste argument er jo et resultat av ubevisste prosesser i hodet hans. Han kan føle at han vurderer sine egne tankerekker kritisk og bevisst, men en slik opplevelse er helt illusorisk i følge hans egen bok. Så hva vil han egentlig med meg? Siden jeg heller ikke har fri vilje, har jeg ingen reell frihet til å vurdere det han skriver. Min vurdering er jo helt utenfor min kontroll. Selvmotsigende Jeg er heller ikke så sikker på at Harris makter å leve med sin påståtte overbevisning. Mot slutten av boken reflekterer han over skriveprosessen. Først sier han at han «vil skrive akkurat det jeg ønsker å skrive i resten av denne boken». Han hevder altså at han «vil» noe, at han er fri. Det er jo ingen som holder en pistol mot hodet hans. Samtidig er han sikker på at tankene som dukker opp i hodet hans, er utenfor hans kontroll. Alt skyldes forutgående hendelser og erfaringer. Friheten er bare lureri. Slik sett er han ikke langt unna påstander fra alternative miljøer om bøker som skrives av mennesker kontrollert av utenforliggende krefter. Synd på voldtektsmenn I følge Harris er skillet mellom tilregnelighet og utilregnelighet umulig. Våre valg – om de stemples som gode eller onde – er ikke vårt ansvar. Fengsler er fulle av mennesker med «en kombinasjon av dårlige gener, dårlige foreldre, dårlige miljøer og dårlige ideer». Derfor blir det meningsløst å hevde at en voldtektsmann eller drapsmaskin kunne handlet annerledes. Likevel vil ikke Harris nedlegge alle fengsler. «Enkelte kriminelle må bli fengslet for å hindre dem fra å skade andre mennesker,» skriver han. Men er argumentet gyldig? Hvem kan gi kriminelle en rettferdig dom når ingen reelt sett er frie til å foreta en balansert avveining? Så langt jeg forstår, gjør Harris gjentakelsesfare til eneste begrunnelse for straff. Skal vi følge logikken, er straff unødvendig for dem som antagelig ikke vil begå ny kriminalitet. Og verre: Hvis straff bare handler om å hindre fremtidig kriminalitet, blir det plutselig forsvarlig å fengsle de som både har vært uheldige med gener og foreldre – før de gjør noe galt. Ingen målestokk Å frata mennesker ansvar er etter min mening ikke bare skremmende – men også farlig. Det endrer vårt menneskesyn fundamentalt. I realiteten mister vi muligheten til å hevde at noe er galt. For heller ikke tankene våre om hva som er bra, står vi fritt til å vurdere. Dert hjelper ikke at Harris påstår at erkjennelsen av at det ikke finnes en fri vilje «bare har forbedret min etikk – ved å øke mine følelser av medlidenhet og tilgivelse». For hva er egentlig en forbedret etikk? Målestokken han henviser til kan jo ikke finnes noe annet sted enn inne i hans eget hode. Den er jo utelukkende et resultat av tanker han ikke kontrollerer. Så hvorfor skal jeg bry meg? Harris kan ikke annet enn å møte en voldelig og nedlatende mannsgris, som mener medlidenhet er kvalmende, med forståelse. Vedkommende er jo ikke ansvarlig for sin overbevisning. Tvert i mot er han et offer for sine gener, sin oppvekst og hjernens prosesser. I likhet med alle andre. Rendyrket naturalist Harris har i bestselgerne «The End of Faith» og «Letter to a Christian Nation» argumentert for en total motsetning mellom (religiøs) tro og vitenskap. Forrige bok, «The Moral Landskape», hevder til og med for at naturvitenskapen gir det beste grunnlaget for moralske verdier. Der kasserer han også den frie vilje. Trond Berg Eriksen konkluderte, i en anmeldelse i Morgenbladet, at Harris hører til i «et eget trossamfunn, nemlig de vitenskapsovertroendes». Om siste bok ikke er full av angrep mot religiøs tro, er budskapet klart. Å snakke om menneskers ansvarlighet bygger på religiøs tro. Nå vet vi bedre. Her står han blant annet sammen med Richard Dawkins, som sterkt anbefaler «Free Will». På mange måter er Harris et typisk eksempel på en rendyrket naturalist. Virkeligheten er ikke annet enn det som kan registreres via naturvitenskaplig metode. Det paradoksale er at en mann som i et øyeblikk hyller rasjonalitet og fri tenkning i det neste fastslår at tankene våre er alt annet enn frie. Alternative ateister Ikke alle ateister tenker slik. I Norge har filosof Lars Fredrik H. Svendsen iherdig hevdet at Dawkins og andre avhumaniserer oss når de hevder at vi er programmert av genene våre. Også internasjonalt møter Harris motstand, for eksempel fra Daniel Dennett, som ellers står Harris nær. Å fastholde menneskets frie vilje er nødvendig for ikke å ribbe begreper som menneskeverd, rasjonalitet, ansvarlighet og etikk for alt innhold. Slik sett er konsekvensene av å forkaste den frie vilje enda mer dramatisk enn Harris ser ut til å være klar over. Men skal vi fastholde menneskers frie vilje, i hvert fall i en slik grad at det gir mening å snakke om reflekterende og ansvarlige mennesker, kan vi nok ikke hevde at alle våre tanker og opplevelse av bevissthet skyldes naturprosesser utenfor vår kontroll.