Nærsynt ateisme

Skal jeg bare tro det naturvitenskapen kan bekrefte, blir livet mitt fattig.

Richard Dawkins var nylig pÃ¥ plass hos Skavlan. Der slo ateisten fast at naturvitenskapen har svar pÃ¥ alle viktige spørsmÃ¥l – eller kommer til Ã¥ finne svarene. Derfor trenger vi ikke gudstro. Det finnes ingen bevis for noe overnaturlig. Det er bra at en naturvitenskapsmann har tro pÃ¥ vitenskapen. Dawkins er biolog – og en av de aller beste til å fremstille naturvitenskapelige oppdagelser lettlest og fengende. Som kristen har jeg stor tillit til moderne naturvitenskap. Og jeg er imponert over mange oppdagelser. Men jeg mener naturvitenskapen har sine begrensninger. Det er mye den ikke kan gi svar på. Kanskje er Dawkins noe enig i det, til tross for skarpe uttalelser i Skavlan, men han fremstår noe nærsynt ved å argumentere for at ikke noe annet enn naturvitenskap kan bidra i samtalen om hva som er virkelighet. Stygg sofa. På mange måter går det an å si at Richard Dawkins er lite moderne. For hans påstand om at naturvitenskapen er det beste verktøyet i alle situasjoner, var mest populær for omtrent femti år siden. Da vrimlet det av såkalte positivister som slo fast at alt vi kunne kalle for virkelig var det som kunne veies og måles. Påstander som ikke kunne «verifiseres» ble bryskt stemplet som meningsløse. Dette førte blant annet til mye debatt om hva smerte er. For det ga ikke særlig mening at et menneske hevdet å ha vondt. Smertene måtte påvises naturvitenskapelig. Og det var ikke bare lett. Men egentlig var det diskusjoner om språk som i stor grad førte til at positivismen kollapset. For hvordan skal vi naturvitenskapelig betrakte setninger som «Jeg beklager at jeg såret deg» eller «jeg lover at jeg kommer i morgen»? Det er åpenbart at et menneske gjør noe meningsfullt ved å uttrykke seg på denne måten. Samtidig kan ikke innholdet på noe vis verifiseres eller testes naturvitenskapelig. Og slik er situasjonen med veldig mye av det vi opplever som meningsfylt. Naturvitenskapen har lite å bidra med hvis jeg diskuterer med kona mi om en sofa er stygg eller om det er uhøflig å komme en halv time sent til middag. Utenfor naturen. Jeg har egentlig ganske stor forståelse for synspunktene til Richard Dawkins. Han mener at Gud burde gjort mer ut av seg hvis han virkelig eksisterte. Det samme tenker jeg. Selv om jeg tror. Finnes det så gode grunner for å tro på Gud? Jeg mener at få diskusjoner er viktigere. Men jeg vil ikke uten videre gå med på at utgangspunktet for diskusjonen er at naturvitenskapens måleredskaper skal avgjøre. For naturvitenskapen har sine begrensninger. Ikke minst kan naturvitenskapen vanskelig si noe om hva som kan være utenfor naturen. Og det er akkurat der jeg tror Gud er. En slik tro er ikke blind. Den har begrunnelser som kan vurderes. En av dem er at det gir mening å vise til en evig Gud som årsak til at universet en gang begynte å eksistere.