Mulighetenes år

Med terroranstøt i Algerie og sprengkulde som bakgrunnsbilde virker kanskje hverdagen hos oss i nord tross alt rimelig trygg. Slik er det ikke for millioner av europeere.
15. April 2013

Med terroranstøt i Algerie og sprengkulde som bakgrunnsbilde virker kanskje hverdagen hos oss i nord tross alt rimelig trygg. Slik er det ikke for millioner av europeere.

I skrivende stund sitter jeg på flyet fra Portugal etter en studiereise i tre av Europas kriserammede land. Møtet med europeere i Tsjekkia, Hellas og Portugal gir både håp for fremtiden men peker samtidig på en dyster realitet som kommer nært når man beveger seg litt utenfor handlegatene, for eksempel i Lisboas Centro Commerciale. Det anbefales neste gang du setter deg på Syden-flyet. Det handler om historiene til den gamle pensjonisten i Hellas som må brødfø både kone og arbeidsledig sønn midt i 20-årene for kun kr 7500 per måned. Det handler om de nyutdannede studentene som går rett fra lesesal til trygd. Det handler om den kollektive pessimismen man møter på bussen, i drosjene og på kafeene. Det handler om den unge moren med den kroniske sykdommen som slutter å gå til behandling for å ha råd til mat til de minste. Dyster statistikk Statistikken er nemlig rimelig dyster; i Hellas er ungdomsledigheten hele 58%, i Spania har den samlet sett tippet 25%. Se det for deg; hver fjerde nabo i oppgangen din tusler til NAV. Og da er det ikke en velfylt olje-NAV det er snakk om, men en bunnskrapt og overbelånt olivenpresse som forsøker å redde statsbudsjettene helt sør. Og verst av alt; ingen ser hva som er farbar vei ut. Samtidig har det ny-nazistiske partiet "Golden Dawn" i Hellas nå hele 10% oppslutning på meningsmålingene, etter et fantastisk valgresultat på 7% i 2012. De trekker blant annet stemmer på klar og ærlig tale i et land preget av politisk korrupsjon hvor den forhenværende statsminister Georgios Papandreou blant annet ble tatt med buksene nede for å ha ført folket bak lyset og overforbrukt finansene. "Finanskrisen rammer aldri oss", var hans budskap så sent som i 2010. Det har den så til de grader gjort. Studentene jeg traff ved Athens Handelshøyskole, har ikke de største forhåpninger om en sikker jobb i Deloitte eller Accenture. For tiden er det nesten bare norske handelshøyskolestudenter som har det så bra. Bildet kan selvsagt fortsatt males enda dystrere, om nødvendig. "Vi er ikke kalt til å være optimister", skriver lederen for en pan-europeisk kristen tankesmie, Jeff Fountain, i årets første nyhetsbrev fra "Schuman Centre". Han fortsetter: "Vi er kalt til å være et håpets folk. Og det er en forskjell. Vi trenger å være realister. Vi trenger å forstå tidende og ikke bare se etter det positive." Europeiske scenarier Før jul feiret nikket selv de mest EU-skeptiske blant oss i Norge anerkjennende til det faktum at unionen nok har bidratt til å stabilisere Europa. Vi som er født etter krigen har hatt et helt annet bilde av kontinentet enn det tilfellet var for våre besteforeldre. Nettopp for å bevare denne stabiliteten, er det viktig at vi sammen kommer gjennom krisen Europa nå står midt i. Ingen av oss ønsker at ny-nazistene i Hellas skal vokse mer enn de til nå har gjort. For EUs del, mener Jim Memory (Nova Research Centre), at det finnes fire scenarier. 1) Status quo; det rike nord betaler gjelden til det fattige sør og vi risikerer langvarig stagflasjon. 2) Et rotete oppbrudd i EU hvor spesielt landene i sør blir rammet hardt. 3) Et strukturert oppbrudd hvor noen land blir loset gjennom bakdøren og ut av fellesskapet. 4) Helhetlig union hvor også finanspolitikken samkjøres. Dette siste er det lite sannsynlig at det er villighet til. Uansett hvilke politiske veivalg som tas av statsledere fremover; noe av løsningen ligger åpenbart i strukturell reform. Som Tomas Sedlacek, tsjekkisk økonomiprofessor og tidligere rådgiver for Vaclev Havel anbefaler i sin bestselger "Economics of Good and Evil": finanspolitikk og økonomisk tenkning må igjen kobles med etikk og vi må åpenbart ikke lenger bruke mer enn vi har. Han anbefaler en Josef-regel i finanspolitikken; at EU-medlemmene innfører et mål på 1% overskudd slik man har inflasjonsmål i pengepolitikken. Etter mitt skjønn et svært betimelig og praktisk tiltak. Håp Men når politikerne ikke finner veien, hva da? Heldigvis er det noen som ser en farbar vei. Jeg møtte henne i en slitt oppgang i et av de spredte kontorbyggene ved Handelshøyskolen i Athen. Den unge assisterende professor i entreprenørskap, Eirin. Med sedvanlig gresk gemytt var det ikke eder og galle og klage som kom fra hennes munn. Den assisterende professoren i entreprenørskap ånder og lever for å lære studentene det hun kan om å starte egne virksomheter. Hun får dra hjelp fra det EU-støttede prosjektet som har opprettet en tverrfaglig enhet for entreprenørskap ved universitetet. De holder forretningsplankonkurranser og drar inn så mange gründere de bare kan i undervisningen for å vise hvordan det kan skje – selv i dårlige tider. Markedet kan for eksempel finnes på internett, slik Stefanos Papaconstantinou har gjort med en global nettbutikk for software-salg. Etter to års drift har han stigende omsetning og brødfør en familie. Du møter også håpet i tårene til 32-årige Sofia Pessanha. For tre uker siden måtte hun gi opp drømmen om å få selskapet "Actual Sun" til å lette, etter 6 måneder sammen med to andre medgründere og utviklere i Houston, Texas. De hadde utviklet ny datateknologi som kunne lette samkjøring og drift av kraftverk basert på solcellepanel, men måtte gi opp – nesten fremme ved målstreken. Nå er hun tilbake i inkubatoren Beta-I i sentrum av Lisboa, klar for å forsøke – igjen. Hun kan fortelle at fortsatt skapes det gründerbedrifter i Portugal, og det er flere som overlever enn det som dør i forsøkene. Som kristne er vi kalt til å bringe håp. Det berører også arbeidslivet. Det er blant annet slike som Sofia som trenger vår støtte, skal en mer bærekraftig økonomi bygges i stedet for overforbrukets vei i Europa. Vi heier på Sofia.

Del
Hermund Haalander internasjonal leder i tankesmien Skaperkraft, med ansvar for oppbygging av tankesmiens europeiske arbeid. Han ledet tankesmien Skaperkraft i oppbyggingsfasen fra 2010 til sommeren 2015. Han er gründer av blant annet nettportalenhybel.no samt innovasjonskonferansen ”Grow” i Bergensregionen. Han satt i KrFs bystyregruppe i Bergen fra 2003-2007. Han er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en Bachelorgrad i kultur og samfunn med fokus på midtøsten fra Universitetet i Bergen. Twitter: @hermundhaaland E-post: hermund@skaperkraft.no
Mer fra samme forfatter

Samfunnsbygger: kirken ut av isolasjon

Hva har tro med jobb og samfunnsbygging å gjøre?

Publisert: Hermund Haaland
- 15. Februar 2019

Styrt av roboter

Skal vi fremover unngå å bli styrt av robotene, blir det desto viktigere at Vårt Land også peker på...

Publisert: Vårt Land, Hermund Haaland
- 30. Mai 2018

Hva kan vi lære av Israel?

Oljemette Norge trenger flere jobbskapere i verdensklasse. Hva kan vi lære av 70-åringen Israel?

Publisert: Dagens Næringsliv, Hermund Haaland
- 25. Mai 2018

Påskebudskap: Dette kan gründere lære av skaleringskongen Jesus

Enhver gründers drøm er å se sin idé fly langt, lengre og lengst. I så måte er det mer å hente enn...

Publisert: Shifter.no, Hermund Haaland
- 30. Mars 2018

Fremtidsmakten

Som kristne har vi tradisjon for å ønske å påvirke landets fremtid. Den defineres i økende grad av gründere.

Publisert: Dagen, Hermund Haaland
- 29. November 2017
Powered by Cornerstone