Ta all tro på alvor - egen og andres

Gud har kommet for å bli og derfor er vi nødt til å ta troen på alvor, både vår egen og andres. Dette forutsetter at vi språkliggjør våre dypeste overbevisninger, slik at vi kan møte hverandre i konstruktive dialoger.
15. April 2013

Gud har kommet for å bli og derfor er vi nødt til å ta troen på alvor, både vår egen og andres. Dette forutsetter at vi språkliggjør våre dypeste overbevisninger, slik at vi kan møte hverandre i konstruktive dialoger.

Betydningsfulle tenkere med Weber, Marx og Nietzsche i spissen sidestilte modernitetens fremskritt med sekularisering, i betydningen Guds død og religionens forvitring. Og det er ikke tvil om at verden, spesielt sett gjennom europeiske briller, er mer ”avfortryllet”, jmf Webers frase the disenchantment of the world, i dag enn i førmoderne tid. Her i Norge skilte nylig stat og kirke lag, og det jobbes med å avvikle denne skilsmissens praktiske konsekvenser. Gir det likevel mening å snakke om at Gud er tilbake, og at religionen har en rolle i fremtidens Norge? Religionssosiologer er uenige om hvorvidt Gud noensinne forlot arenaen, men det er stor enighet om at sekulariseringstesen spilte fallitt og at religion vil være et vedvarende fenomen i all overskuelig fremtid, om enn i nye former. Dette gjelder også for Norge, og i Gud er tilbake! argumenterer bidragsyterne for at religion bør tas på alvor og gis plass i det offentlige rom fremover. Samtidig vil skribenter som Bård Vegar Solhjell og Janne Haaland Matlary være uenig både i noen av forutsetningene og konsekvensene av slike intensjoner. Derfor er det viktig med en debatt som forsøker å komme til bunns i misforståelser, motstridende forståelser og felles forståelser, og hvordan vi kan gå videre derfra. Livssyn og politikk Forholdet mellom livssyn og politikk er et område som trenger nærmere tilsyn i så måte. Det er fort gjort å fastslå at religion og politikk bør holdes adskilt, men hva menes egentlig med det? Betyr det at politikere må legge fra seg sine dypeste overbevisninger før de går inn på Stortinget for Ã¥ argumentere for sine synspunkt? Og gjelder dette kun dersom de dypeste overbevisningene er religiøse – og ikke dersom man er human-etiker av overbevisning? Innebærer skillet mellom livssyn og politikk at vi mÃ¥ fjerne grunnlovens referanse til ”vor kristne og humanistiske arv”? Eller handler det bare om at vi i tillegg til eventuelle religiøst funderte argument også må kunne argumentere allment i politiske saker? Svarene på disse og lignende spørsmål avhenger av hvordan man forstår religionens betydning i enkeltmenneskers liv og samfunnet for øvrig. Dersom vi erkjenner at religion og livssyn er identitetsdannende og avgjørende for hvordan vi begrunner våre dypeste overbevisninger, forstår vi også at å skille politikk og religion vanskelig kan gjøres med kirurgisk presisjon. Forholdet mellom min identitet som kristen og hvordan jeg begrunner mine synspunkt, det være seg politiske, etiske eller faglige, kan være et høyst uoversiktlig farvann. Det samme vil gjelde for en overbevist ateist. Språkliggjøring er avgjørende Derfor er den avgjørende forutsetningen for harmonisk sameksistens i fremtidens Norge at vi gir språk til hvordan vi navigerer i dette farvannet. I stedet for å løfte opp en slags utopisk forestilling om at livssyn og politikk kan og bør bebo forskjellige livssfærer, må vi klargjøre hvordan det ene influerer det andre. Å høylytt proklamere hårdnakkede og klisjéaktige aksiomer befester gjerne en politisk eller ideologisk posisjon, men bidrar ikke til konstruktive debatter. Vi trenger å språkliggjøre grunnleggende premisser og sammenhenger som både tvinger oss til å forstå våre egne resonnement bedre, og formidle dette til andre. En god offentlig debatt bidrar til allmenndannelse, gjennom økt forståelse og perspektivutvidelse. I boken Gud er tilbake! ønsker vi å gjøre nettopp dette. Ni forskjellige engasjerte stemmer gir språk til hvorfor og hvordan religion fortsatt betyr noe for mennesker. Gud har kommet for å bli, og vi trenger en pågående samtale om hvordan dette vil påvirke fremtidens Norge.  

Del


Silje Kvamme Bjørndal er doktorgradsstipendiat ved Menighetsfakultetet i Oslo, hvor hun holder på med sin PhD-avhandling i systematisk teologi med tematikk kirkens rolle i et sekulært samfunn. Hun er redaktør for boken “Gud er tilbake!” som er utgitt av tankesmien i samarbeid med Frekk Forlag.
Powered by Cornerstone