Den kristne kulturarven ekskluderer ikke

Svar til Bente Sandvigs kommentar ”Verdier vi kan samles om” (Aftenposten 19.02).
15. April 2013

Svar til Bente Sandvigs kommentar "Verdier vi kan samles om" (Aftenposten 19.02).

Selvsagt skal staten ivareta og være til for alle borgere. Det innebærer naturligvis også at felles institusjoner må inkludere minoriteter. Dette er en målsetting som de færreste vil være uenig i. Men Bente Sandvig gjør akkurat det samme i denne kommentaren som jeg påpeker i min kronikk 14. februar; hun slutter direkte fra denne målsettingen at eneste løsning er å fjerne "den partikulære livssynsmessige begrunnelsen for dem [verdiene]". Senest i slipp-debatten for boken Gud er tilbake! tirsdag denne uken uttalte Usman Rana følgende: "Kristendommens tilstedeværelse i formålsparagrafen kan være positivt for minoriteter. Da viser den norske stat at den også vektlegger tro." Dette understreker nettopp mitt poeng i kronikken også; at vi ivaretar referanser til den kristne kulturarven i grunnlovens formålsparagraf er ikke ensbetydende med at staten dermed ekskluderer minoriteter – snarere tvert i mot! Sandvig påpeker selv at en sentral del av Norges historie handler om "kristendommens innflytelse på språk, hverdagsliv og tenkemåter", og at denne innflytelsen forsvinner ikke selv om man endrer den kristne formålsparagrafen. Men dersom en følger Stålsett-utvalgets argumentasjon burde det jo være ønskelig at denne religiøse innflytelsen forsvant. Gitt deres premiss for hvordan den norske stat best inkluderer minoriteter, som altså både Rana og jeg er uenige i, burde den også arbeide for at andre kristne referanser i det offentlige rom – som flagget, nasjonalsangen, felles kirkelige høytider – går samme skjebne i møte som de ønsker for den kristne formålsparagrafen. Er dette virkelig det som må til for at Norge i større grad skal bli et livssynsåpent samfunn. Absolutt ikke, og det er noe majoriteten av Norge også forstår (jmf undersøkelsen presentert i VL 19.02, som viser at 63% av de spurte vil ivareta grunnlovens referanse til det kristne verdigrunnlaget). Stålsett-utvalget er selv inne på en konstruktiv vei videre, som Sturla Stålsett tar opp igjen i nevnte VL-sak, når de foreslår at den kristne formålsparagrafen eventuelt kan utvides, i stedet for å fjernes, ved å konkretisere hva det innebærer å henvise til en kristen og humanistisk arv. En slik debatt vil være klargjørende og hensiktsmessig både for majoritets- og minoritetsgrupper, så sant de har frimodighet til å delta i denne samtalen. EN FORKORTET VERSJON AV INNLEGGET STOD PÅ TRYKK I AFTENPOSTEN 20.2.13.

Del


Silje Kvamme Bjørndal er doktorgradsstipendiat ved Menighetsfakultetet i Oslo, hvor hun holder på med sin PhD-avhandling i systematisk teologi med tematikk kirkens rolle i et sekulært samfunn. Hun er redaktør for boken “Gud er tilbake!” som er utgitt av tankesmien i samarbeid med Frekk Forlag.
Powered by Cornerstone