Et menneskevennlig forbud

Når surrogati fortsatt bør forbys, er det fordi det kun er på denne måten barnets rettigheter tas hensyn til uten å underlegges voksnes egeninteresser.

I det hebraiske språk, skiller man mellom tre former for synd. Chet er synd mennesket begår mot seg selv; pesha er mot Gud; og avon er mot medmennesket. En liberalistisk stat skal kun beskytte borgerne mot avon.  I den pågående surrogatidebatt hevdes det nettopp derfor at vi må åpne for surrogati. Argumentasjonen hviler på følgende premiss: Surrogatmoren selger en tjeneste, ikke et objekt. Men se for deg at du gir en gammel kone litt garn og ber henne strikke en genser. Kjøper du strikkingen eller genseren? Kan du i det hele tatt skille de to fra hverandre? Det blir i tilfelle et pinlig oppkonstruert skille: Det finnes et transaksjonsobjekt, og det er barnet. Og denne tredjeparten kan hverken godta eller avslå handelsavtalen. Men, hevdes det, barnet vil ikke leve "et dårligere liv". Definert av hvem? Relativt til hva? En oppvekst nær sin biologiske mor og far? Om dette er tilfelle, virker resonneringen forstyrrende naiv. Eventuelt ignorant. For det er unektelig et sterkt og viktig biologisk bånd imellom mor-far-barn; et bånd som vi ikke har rett til å ødelegge etter eget ønske. Dersom vi gjør det, begår vi avon mot barnet. Kan noen av oss fullstendig forstå dybden av de eksistensielle spørsmålene barnet unødvendig stilles ovenfor? Forbudet mot surrogati er hverken "overformynderi" eller "farlig moralisme". Det er et forbud mot la et individs rettigheter underlegges et annet individs forgodtbefinnende. Det er dermed et forbud mot avon.