I en etterkristen tid?

Ikke uventet kom det reaksjoner da Store Norske leksikon endret tidsregningen i noen artikler fra "før/etter Kristus" til "før/etter vår tidsregning". Når dette rører ved såpass sterke følelser er spørsmålet om vi også kan si noe fornuftig?
23. April 2013

Ikke uventet kom det reaksjoner da Store Norske leksikon endret tidsregningen i noen artikler fra "før/etter Kristus" til "før/etter vår tidsregning". Når dette rører ved såpass sterke følelser er spørsmålet om vi også kan si noe fornuftig?

Muligens er det første vi bør ha med oss i bakhodet at vi ikke bør argumentere på feil premisser. Et opplagt eksempel er at noen synes å oppfatte dette som del av en bevisst, eller i beste fall ubevisst avkristning. Det er imidlertid ingen god argumentasjon. Man stiller seg selv i dårlig lys når man uten bevis beskylder andre for motiver de hevder de ikke har. Og fremstår som om kristen tro handler om ytre forhold som tidsregning og muligens privilegier. Skal vi i det hele tatt argumentere mot dette, må den være prinsipiell og faktabasert. Vi bør være klar over at kristne både i antikken og første del av middelalderen ikke hadde noen tidsregning basert på Kristi fødsel, men blant annet på Romas grunnleggelse. Det er med andre ord fullt mulig å ha både vekkelser og kristne stater uten en kristen tidsregning. Videre har det vært foreslått andre tidsregninger før moderne tid. Astronomen Johannes Kepler (1571-1630) ønsket å erstatte Anno Domino ("i det Herrens år") med Vulgaris Aerae – «folkelig tid», uten at vi kan beskylde ham for å drive avkristning. Det er også forståelig at noen jøder foretrekker tidsbetegnelser som ikke påstår noe om Messias (Kristus). Når jeg selv likevel mener vi av pragmatiske grunner bør beholde før/etter Kristus, har det tre grunner. For det første er uttrykket "vår tidsregning" mangetydig. Hvem sin tidsregning snakker vi om? Befinner jeg meg i Norge går det nok fram av sammenhengen, men befinner jeg meg i Nepal gir "vår tidsregning" lite mening. Det er omtrent like opplysende å si min tidsregning. Skal vi først ha en tidsregning, og det vil nok mange ønske, bør den være presis og vanskelig å misforstå. For det andre er uttrykket selvsentrert og kan oppfattes sjåvinistisk. Det er ikke sikkert en mongolsk minister på besøk vil tenke som oss når vi snakker om etter «vår tidsregning». Heller ikke alle besøkende, flyktninger eller innvandrergrupper vil føle det naturlig å si vår. For det tredje er det selektivt. Hvorfor skal vi nøye oss med å endre årsbetegnelsen fordi den viser til noe religiøst uten også å gjøre det med ukedager og måneder? Mener vi det er uheldig å knytte tidsregning til religiøse navn, bør vi ikke snakke om f.eks. onsdag (Odinsdag) eller Torsdag. Når kristne i middelalderen kunne akseptere hedenske ukedager, bør vi i en angivelig mer tolerant tid kunne akseptere en kristen tidsregning. Samtidig er jeg åpen for å bruke en tidsregning basert på andre utgangspunkt, som legenden om Romas grunnleggelse, månelandingen, opprettelsen av universitetet i Paris eller Einsteins fødselsdag. Det er også mulig å erstatte før/etter Kristus med før/etter "kristen tidsregning".  Egentlig er det bare to ting vi bør unngå: Personlige pronomen (som vår) og graderte adjektiver (som vanlig) er ikke egnet hvis vi ønsker en presis tidsregning. Men kanskje er det mest fornuftige å se at dette ikke er en viktig debatt å ta? For uansett hva vi kaller tidsregningen, lever vi i en tid med langt større utfordringer. Hvordan formidle kristen tenkning og verdisyn i en etterkristen tid? Hvordan bli kvitt stempelet at kristen tro har vært mest til skade gjennom historien, med en angivelig lang kamp mellom kirken og vitenskapen? Hvordan vise at kristne har noe interessant, viktig og fornuftig å bidra med i den offentlige samtalen? Hvordan vise at det er mulig å argumentere for Guds eksistens – eller for at Jesus har eksistert? Skal vi formidle at kristen tro ikke er basert på følelser, nostalgi og privilegier, er det ikke sikkert den beste løsningen er å diskutere tidsregning.   (Publisert i "Favn" hos Kristent Pedagogisk Forbund nr 1/2013)

Del
Bjørn Are Davidsen er sivilingeniør og skribent tilknyttet tankesmien Skaperkraft.
Mer fra samme forfatter

Tusen år uten betydning?

Hvordan skal vi feire utviklingen av tusen år gamle hendelser som ble avgjørende for Norge som nasjon?...

Publisert: Bjørn Are Davidsen
- 27. Juni 2019

Jubileer – felleskapsbygging eller usunn nasjonalisme?

Forskningsminister Iselin Nybø har nå en sjelden mulighet til å legge grunnlag for viktige samtaler om...

Publisert: Bjørn Are Davidsen, Øyvind Håbrekke
- 10. Mai 2019

Historieløst om verdier og folkekirke

Skal vi ta på alvor utviklingen som har gjort at vi ser noen verdier som sanne og helt selvfølgelige,...

Publisert: Bjørn Are Davidsen
- 17. September 2018

Sandbergs bibelsyn

Ikke mange politikere forsøker å agere okse i glassbutikk, men Per Sandberg viser god innsats.

Publisert: Skaperkraft.no, Bjørn Are Davidsen
- 17. April 2015

Uten jul og inkarnasjonen – ingen vitenskap

At mysteriet omkring julen og Jesu fødsel skal ha noe å si for fremveksten av naturvitenskap i sen...

Publisert: Vårt Land, Bjørn Are Davidsen, Sverre Holm
- 15. Desember 2014
Powered by Cornerstone