Troen må ikke gjemmes bort

I stedet for å gjemme troen bort, bør flere kristne akademikere stikke hodet frem i samfunnsdebatten. Den kristne virkelighetsforståelsen kan bidra til å utfordre eksisterende tankemodeller.

I Vårt Land 09.04 etterlyser filosof Henrik Syse flere kristne stemmer i den offentlige debatt om religion i Norge. Vi deler hans anliggende, og vil utvide oppfordringen til å gjelde et bredt sett av spørsmål i samfunnet og akademisk debatt. Kristne akademikere kan tilføre debatten unike bidrag – alternative fortolkningsbriller som peker på perspektiv som er vanskeligere å oppdage for andre. På begynnelsen av 1900-tallet, var det mange optimistiske marxister: Man trodde at siden den marxistiske ideologien var sannhet, ville den uunngåelig slå rot i ulike samfunn. Slik gikk det ikke alle plasser. Men hvorfor? Arbeiderne var jo undertrykt, og i flertall – hvorfor reiste de seg ikke? Marxistiske akademikere begynte å lete etter svar. I denne prosessen utviklet en av dem, italienske Antonio Gramsci, et nyttig begrep: kulturelt hegemoni. Begrepet peker på en intellektuell elite som dominerer den offentlige debatt, og gjør det vanskelig å holde og fremme alternative meninger. Modellmakt og reduksjonisme På de fleste områder i livet, og ikke minst i akademiske miljø, lager man grunnleggende teorier som prøver å forklare hvordan forskjellige ting henger sammen. Problemet er at slike teorier raskt kan få så stor autoritet at de etter hvert bare blir tatt for gitt, og ikke utfordres lenger. Stein Bråthen, professor emeritus i sosiologi ved UiO, kaller dette for modellmakt. Når modellmakt oppstår får man ikke bare fasitsvar, men fasitspørsmål. Spørsmål som ikke passer med den vanlige måten å forklare ting på blir ignorert., og et fundament for kulturelt hegemoni er lagt. Hvordan kan dette hegemoniet utfordres? Noen må våge å heve stemmen. Modellmakt må utfordres innfor ulike fagfelt. Noen må stille spørsmålene som ikke vanligvis stilles, og påpeke sammenhenger og mønster som hegemoniets elite, av gammel vane, ikke legger merke til. Kristne fagfolk må stikke hodene sine frem for å utvide debattens horisont. Når de gjør dette slår hegemoniet sprekker, og det blir lettere for andre å følge etter. Utfordre hegemoniet Moan og Saugstads kronikk i Aftenposten nylig som omhandlet hvordan vitenskapen  åpner for Gud er et godt eksempel. Vi trenger flere slike stemmer i det offentlige rom. Danielsen skoler forsøker nå å bidra til å skape fremtidens stemmer med læreboken Våg å tenke, hvor diverse faglige spørsmål blir belyst fra et kristent perspektiv. Et eksempel på en som våget er den britiske journalisten Peter Hitchens. Han utfordret modellmakt innenfor sitt fagfelt. Han påpeker mekanismen av at en rekke ateistiske journalister er så vant til å tenke på religion som en årsak til konflikter, at de legger uforholdsmessig stor vekt på religion når de omtaler dem. Dersom en kristen statsleder bidrar til konflikt, hender det ofte at troen blir tatt med i historien. Dersom en ateistisk statsleder gjør det samme, er det derimot en tendens til at vedkommens livssyn ikke blir nevnt. Som tidligere kommunist og korrespondent i Sovjetunionen, observerte Hitchens at det sovjetiske regimets legitimering av grove overgrep, var eksplisitt knyttet til en bevisst ateistisk ideologi. Slik bringer han inn et synspunkt i diskursen som er påvirket av at han nå selv har forlatt sin ateistiske tro, og blitt en kristen. Selv om mange definerer ateisme bare som "fravær av gudstro", kan Stalins ateisme likevel være en del av forklaringen på hvorfor han utsatte mennesker for så stor ondskap? Den russiske forfatteren og historikeren, Alexander Solsjenitsyn, avslørte Stalins grusomheter for verden. Han hevdet at de var muliggjort av praktisk ateisme – at folket hadde glemt Gud. Spørsmålene Hitchens og Solsjenitsyn peker på er relevant for alle som ser på saken, men er kanskje lettere å oppdage fra et kristent perspektiv? Når kristne fagfolk bringer inn slike nye perspektiver, utfordrer de modellmakt og kulturelt hegemoni – vanens makt over tanken. Destruktiv selvsensur Kristne fagfolk må stoppe med selvsensuren. Kristne fagfolk kan reise seg og vise at deres tro faktisk er relevant, og at selv om det kan tråkke på hegemoniets kulturelle tær, så tilfører den noe verdifullt og fornuftig.  Som kristne er det vårt kall å leve som hele mennesker – det innebærer at vi kan bære troen stolt, også som fagfolk.