De dårlige argumentene mot Fritt Ords støtte til Fjordman

Det finnes gode argumenter i mot at Fritt Ord gir pengestøtte til en bok fra Fjordman. Men mange argumenter holder ikke mål.

Det er ingen tvil om at den avskyelige terrorhandlingen, gjennomført av Anders Behring Breivik 22. juli 2011, var inspirert av Fjordmans mange essay. Betyr det at Fjordman uten videre har et ansvar for ugjerningen? Jeg tror ikke det. Ingen av oss har noen kontroll over hvordan vi inspirerer andre mennesker. Hvis jeg kritiserer synspunktene til Siv Jensen eller Eskil Pedersen kan sikkert en eller annen hevde at han ble inspirert til å kaste råtne egg. Er jeg da ansvarlig? Åpenbart ikke hvis jeg har nøyd meg med å fremme saklig kritikk. Har jeg derimot oppfordret til eggkasting, blir situasjonen en annen. Selv tror jeg Fjordman har store problemer med å hevde at Behring Breivik har misforstått hans synspunkter. Tvert i mot har han pøst ut mye ekstremisme. Selv hevder han å ta avstand fra terroraksjonen til Behring Breivik. Og han sutrer over at tekstene hans blir mistolket og misforstått. Hvis hans påtenkte bok kan vise oss enda tydeligere hva Fjordman mener, er det et argument for at Fritt Ord bidrar for utgivelse av boken. I en kronikk på NRK Yttring hevder SV-politiker Snorre Valen at det ikke er nødvendig for Fritt Ord å støtte Fjordman. Fordi han allerede slipper rikelig til i debatten: «Jensen fyller spaltemetre i nettavisene med indignasjonen og raseriet sitt. Han spammer sosiale medier med billige personangrep og muslimhat. Han er overalt.» Dette er også et poeng for Eskil Pedersen i en kronikk i VG. Det finnes så mye ekstremisme på nettet at det ikke finnes noen grunner for å gi Fjordman støtte til å publisere en bok. Jeg er enig i at det er mye ekstremisme på nett. Samtidig er det et faktum at den seriøse, allmenne debatten i Norge er konsensuspreget. Fjordman blir kraftig kritisert av ethvert mediehus, et samlet politisk Norge, enhver anerkjent ekspert. Jeg synes det er bra. Men da blir det ikke lett samtidig å mene at det er såpass balanse i debatten at det er greit å gi bokstøtte til Fjordmans kritikere og nekte ham selv muligheten. Nylig fikk journalist Simen Sætre støtte fra Fritt Ord til en biografi om Fjordman. Så langt jeg har sett, har ingen kritisert den utdelingen. Men hvis det i seg selv er et problem at Fjordman kommer til orde, hvis han er så ekstrem at han bare bør overses, kan heller ikke utdelingen til Simen Sætre forsvares. Hva betyr det at Fritt ord støtter Fjordman? Jeg mener det er en tankefeil å hevde at Fjordmans uttalelser blir legitimert eller belønnet. Er det slik at aviser legitimerer Fjordman ved å gi ham spalteplass? Støtter Aftenposten ekstremisten hvis han – i likhet med andre skribenter – mottar honorar for en kronikk? Går staten god for islam ved å gi statsstøtte til en muslimsk menighet eller en muslimsk skole? Fritt Ord har et særlig ansvar for å støtte opp om ytringsfriheten. Fjordman har blitt svært sterkt kritisert – med rette – etter 22. juli. Nettopp derfor har Fjordman rett til å komme til orde med tilsvar. Aviser har praktisert en slik tilsvarsrett. Og det er bra. Vi sier ikke til forfattere at de ikke trenger å utgi bok hvis de skriver mange artikler eller blogginnlegg. Ingen har sagt til Simen Sætre at han ikke burde utgitt bok om Fjordman siden han kan skrive artikler om mannen i Morgenbladet. Rimer det da å hevde at Fjordman allerede har skrevet så mange blogginnlegg at det blir galt å legge til rette for at han slipper til i bokform? Selv er jeg ikke sikker på at det var rett å gi penger til Fjordmans bok. Men jeg vet mindre enn Fritt Ord – som har sett noen av bokens kapitler. Jeg har tillit til Fritt Ord og imponeres ofte av stiftelsens mot. Det finnes altså en del dårlige argumenter mot at Fritt Ord ga Fjordman økonomisk støtte. Men noen argumenter har tyngde. Jeg tror det beste tar utgangspunkt i at Fjordman støtter etnisk rensing av muslimer, at han er en reinspikka rasist, at han (indirekte?) oppfordrer til vold. I så fall gir det mening å hevde at han bør motarbeides med mer enn bare ytringer. Da tenker vi at han er så ekstrem at ingen egentlig bør bidra til at han kan benytte seg av ytringsfriheten. Men den siste som bør komme til en slik konklusjon er Fritt Ord.